En dag da Aisha var på piknik med familien sin, fant hun ut at hun skulle gå en kort tur. Hun likte så godt det grønne området de var i. Mens hun gikk rundt, oppdaget hun en ball som var dekket med skarpe spisser. “Det var bra at jeg ikke tråkket på den, ellers kunne nålene ha skadet meg,” sa hun til seg selv. Akkurat da, til hennes store forbauselse, begynte plutselig ballen å brette seg ut, og sa:
“Du har rett, Aisha. Jeg er et pinnsvin, og jeg kunne ha skadet deg med nålene mine selv om jeg ikke hadde ment å gjøre det.”
“Det er et pinnsvin her!” utbrøt Aisha lykkelig. “Hvorfor er kroppen din dekket med skarpe nåler på den måten?”
“Allah ga meg disse spissene slik at jeg kan beskytte meg fra fiender,” forklarte pinnsvinet. “Når jeg er i fare, ruller jeg meg bare samme til en ball, og da vil nålene beskytte meg.”
“Jeg vet at noen dyr går i hi om vinteren. Gjør du det?” spurte hun sin nye venn. Pinnsvinet nikket. “Jeg kan ikke si at jeg liker kulde noe særlig. Så fort vintertemperaturen synker til 13 grader, går jeg i hi. Allmektige Allah gjør at jeg sover gjennom hele vinteren og først våkner opp når våren kommer. Det ville vært umulig for meg å finne ut på egenhånd at forholdene om vinteren er så tøffe at jeg heller må gå i hi for å overleve. I Koranen står det;
Til Hans tegn hører søvnen, om natten og om dagen, og deres bestrebelser for å oppnå noe av Hans goder. I dette er jærtegn for dem som hører. (Surat ar-Rum, 23)"
“Ser du,” fortsatte den, “akkurat som med alle andre levene skapninger, forteller Allah oss når vi skal lete etter mat.”
Aisha tenkte over dette en kort stund, “Jeg så i en dokumentar at dere sloss uredd mot en stor løve. Hvorfor er dere ikke redd for løver?”
Vennen hennes svarte; “På grunn av disse nålene på kroppen min, som Allah ga meg som en velsignelse, kan jeg sloss uredd mot selv den farligste av alle fiendene mine. Hvis en løve angriper, løper jeg først så fort jeg kan. Så stopper jeg plutselig et stykke unna, løfter den bakre delen av kroppen min litt, og peker nålene mine på den. Hvis løver forsøker å ta meg med tennene sine, vil nålene synke inn i munnen og kinnene dens, og gi den sår som ikke kan leges.
Til slutt kommer den til å nå et punkt hvor den ikke kan spise noe, og da vil den dø. Denne intelligensen og slåssteknikken er noe vår allmektige Herre har gitt meg. Det er Han som skapte meg og ga meg de beste egenskapene slik at jeg kan holde meg i live.”
“Du har helt rett, bror pinnsvin,” sa Aisha enig, samtidig som hun tittet nøyere på nålene på pinnsvinets kropp. “Hver gang jeg ser på dyr og mangfoldet Allah har skapt, hjelper det meg å se Hans storhet og Hans vidunderlige skaperverk. Tusen takk for den hyggelige praten,” sa hun, mens hun gikk tilbake til familien sin før de begynte å lure på hvor hun var.
“Hadet bra, min venn,” pep pinnsvinet.
