Hameed var en veldig intelligent og fornøyd gutt. Han var veldig interessert i fugler, og hadde lyst til å bli godt kjent med dem. Han tok noen ganger av seg fugler hjemme, men senere lot han dem gå. En vårmorgen så Hameed en flokk med langbente fugler som fløy sammen, og han fortet seg ut på terrassen til huset sitt så han kunne se dem bedre. Da han kom ut, så han at to av fuglene hadde landet på pipen, og han ble veldig glad da han så dem. Han vinket og ropte til dem, “Hello, jeg er Hameed. Hvem er dere?” “Hello, Hameed. Jeg håper det ikke skaper noen problemer for deg at vi lander her. Vi vil gjerne snakke med deg og bli kjent med deg,” sa en av de to.
“For alle del,” sa Hameed. “Jeg elsker alle fugler veldig, veldig høyt. Kan dere være så snill og fortelle mer om dere selv?”
“Selvfølgelig,” svarte den første fuglen.
“Vi er alle storker. Vi er trekkfugler med store snøhvite vinger som er mellom 1 og 1,5 m. lange, og lange, svarte haler. Det er de røde nebbene våre og våre lange ben som gir oss det attraktive utseendet.” Hameed var enig, “Dere ser virkelig vakre ut.” “Det folk først legger merke til med oss, er flyvestilen,” fortsatte storken. “Vi flyr med nebbene våre rettet fremover, og benene våre rettet bakover. Dette gjør at vi kan bruke luften til å kunne fly mye raskere.”
Hameed var nysgjerrig, “Hvor skal dere nå?”
“Hvert år migrerer vi i store flokker, Hameed, fordi vi kan ikke bo der hvor det er for kaldt. Ved å gjøre dette, kan vi også spre de gode nyhetene om at varme sommerdager er på vei. Om sommeren lever vi i et stort område som strekker seg fra Europa til Nord-Afrika og fra Tyrkia til Japan. Når været begynner å bli kaldere, migrerer vi til den sørlige halvkule, til tropiske Afrika og India.”
Hameed ble forvirret, “Hvordan vet dere når været begynner å bli kaldere?” Storken smilte. “Det er virkelig et godt spørsmål. Svaret er selvfølgelig at Allah lærte oss det. Vi får en følelse akkurat samtidig at vi må dra til varme land. Allah gir oss denne følelsen. Det er Allah som viser oss veien vi skal fly, og når våren kommer igjen, leder Han oss over distanser på tusenvis av mil, til vi finner de gamle hjemmene våre igjen. Det er Allah som inspirerer og lærer oss alle disse tingene.”
“Det er virkelig interessant at dere kan reise over så store distanser, og likevel finne de gamle reirene deres uten å fly feil, som om dere har et kompass i hendene,” sa en imponert Hameed. Storken fortsatte: “Den sterke hukommelsen og den overlegne retningssansen, er selvfølgelig et resultat av Allahs overlegne kunstnerevne, som ga oss disse egenskapene.”
Hameed hadde et spørsmål til til vennen sin: “Dere bor nærme mennesker, gjør dere ikke?” “Ja,” svarte vennen hans. “Vi bygger redene våre på hustak, og på toppen av trær, på piper...” De andre storkene gjorde seg klare til å dra og sa; “Beklager, Hameed, men vi må dra nå.” Hameed så sine nye venner bli mindre og mindre mens de fløy sin vei.
Det finnes ikke dyr på jorden eller fugl på vingen uten at de utgjør samfunn, som dere. Vi har ikke oversett noe i Boken. og så samles de hos sin Herre. (Surat al-An'am, 38)
