En dag, tok Farooqs onkel ham med til et sted hvor han veldig lenge hadde hatt lyst til å dra. Dette stedet var dyrehagen, hvor han kunne se alle dyrene han hadde lest om i blader, bøker og sett på TV, på ordentlig. Reisen var lang, men den var morsom. På veien forklarte onkelen til Farooq ham om om tegnene fra Allah i naturen, og ga ham eksempler fra Koranen. Endelig kom de frem til dyrehagen. Farooqs øyne ble store av begeistring. Han hadde aldri sett så mange forskjellige dyr på samme sted før.
Da de kom frem til avdelingen hvor fuglene var, forlot Farooq onkelen sin og gikk bort til buret til endene. “Så vakre fugler,” sa han til en av dem. “Tusen takk,” svarte en stemme. Farooq så rundt seg, men det var ingen andre der. Da forstod han at det var anden som så på ham som hadde sagt det.
“Hello,” sa anden. “Takk for den snille kommentaren din. I tillegg til å ha et vakkert utseende, har jeg også andre interessante egenskaper. Visste du det?”
Farooq svarte begeistret, “Nei, men jeg hadde blitt veldig glad hvis du kunne fortalt meg om dem.”
Anden satte seg på en komfortabel gren og begynte; “Vet du at vi kan fly veldig raskt? Ender kan fly i over 50 km i timen. I tillegg skifter vi hele tiden retning, slik at vi unngår å bli tatt av rovdyr, og når vi må dukke under vann, gjør vi det så raskt at vi er et vanskelig bytte for jegere.”
Farooqs øyne var vidåpne, “For en fugl, er det utrolig raskt. Mener du at fiendene deres tvinger dere til å fly så raskt?”
“Ja, Farooq,” svarte anden, “La meg gi deg et eksempel. Vennene våre, dykkeendene, er et spesielt yndet offer for måkene. Måkene angriper dem konstant fra luften slik at de må dykke under vann. Dette gjør de helt til endene kommer opp til overflaten, andpustne og hjelpeløse. Så fanger de dem ved å stupe etter dem fra luften og hakke på hodene deres. Likevel vinner ikke alltid måkene kampen. Dykkeendene har sin egne spesielle metode for å beskytte seg selv. Hvis de ser en måke på himmelen, vil de straks samle seg i store grupper. Det betyr at måkene ikke kan jage en enkelt and i den store flokken, og til slutt blir den lei og gir opp.”
“Så smarte endene er!” sa Farooq imponert. “Hvordan vet de at de skal gjøre det?” “Svaret er åpenbart, Farooq.” kvekket anden. “Det er Allah som har skapt alle levende skapninger, og det er Han som lærer dem hvordan de skal beskytte seg selv.” “Tusen takk, kjære and,” sa Farooq. “Du har gitt meg så mye nyttig informasjon i dag, og du minnet meg på tegnene fra vår Herre. Vi sees senere”, sa han, mens han gikk tilbake for å finne onkelen sin.
