En dag da Amir var på skoletur, forlot han vennene sine og begynte å gå blant trærne. Mens han lente seg mot et tre og hvilte, kom det plutselig en stemme fra en stamme på bakken.
“Hello Amir,” sa stemmen, “Er du slått ut?”
Amir kunne ikke tro sine egne ører. Da han så nærmere på stammen, oppdaget han et dyr som hadde så lik farge som stammen at det var vanskelig å se hvem som var hvem.
“Hvem er du?” spurte han. “Jeg hadde virkelig problemer med å få øye på deg – fargen din og fargen til stammen du sitter på er helt like!” “Jeg er en kameleon,” sa skapningen, som hadde store likheter med en firfisle. “Jeg kan skifter farge utifra fargene på omgivelsene slik at jeg kan beskytte meg selv mot fare.” “Hvordan kan du gjøre noe så utrolig?” spurte en interessert Amir. “La meg forklare,” sa hans nye venn. “Jeg har en spesiell fargesubstans i skinnet mitt som kalles kromatofor. Dette gjør at jeg kan skifte farge slik at jeg kan gå i ett med omgivelsene. Denne fargeforandringen skjer ved distribusjonen og samlingen av ulike substanser og pigmenter i nervesystemet mitt. Så selv om jeg beveger meg svært sakte, kan jeg holde meg skjult og trygg hvorhen jeg går. Denne egenskapen er selvsagt gitt til meg fra vår allmektige Herre, som gir oss alt det vi trenger.”
Amir var ikke helt sikker på om han forstod, “Kan du være så snill og forklare meg litt mer om hvordan du skifter farge?” Kameleonen pustet dypt og nikket;” Når jeg sitter på en gren med mye blader i dagslys, vil fargen min bli grønn med svarte og brune merker, akkurat som grenene rundt meg. Når det er mørkt, blir jeg helt svart. Alle disse fargeforandringene skjer innen 15 minutter. Når jeg er sint, vil jeg få mørkoransje prikker og mørkerøde merker som en advarsel til andre dyr.”
“Det er virkelig utrolig!” utbrøt Amir. “Jeg lurer på hva annet som er spesielt med deg?”
Vennen hans smilte lykkelig. “Øynene mine er uavhengige av hverandre. Jeg kan se bakover og nedover. Jeg ville selvsagt ikke ha hatt noen av disse egenskapene hvis ikke Allah hadde villet at jeg skulle hatt dem. Allah skapte meg og ga meg alt jeg tenger for å overleve.”
Amir så litt nærmere på øynene. “Det er ganske vanskelig å se øynene dine ordentlig.”
“For at øynene mine ikke skal tiltrekke seg oppmerksomhet fra fiender, har Allah dekket dem med liknende type skinn som jeg har på resten av hodet mitt. Du ser at da Allah skapte meg, designet Han meg slik at jeg på best mulig måte kan hanskes med alt som kan skje meg.” “Fra nå av,” sa Amir, “Skal jeg se nøyere på alt som er rundt meg. Jeg skal ikke glemme å be til vår store og mektige Herre når jeg ser så klare bevis på Hans eksistens i naturen. Tusen takk.” “Hadet bra, Amir!” sa kameleonen mens den forsvant inn blant omgivelsene igjen.
Dette er Gud, deres Herre. Det er ingen gud unntatt Ham, alle tings skaper. Så tjen Ham. Han har omsorg for alle ting. Blikkene kan ikke nå Ham, men Han kan merke dem. Han er den Uutgrunnelige, den Innsiktsfulle. (Surat al-An‘am: 102-103)
Dere mennesker, det er dere som trenger Gud. Gud, Han er den Selvtilstrekkelige, den Lovpriste. (Surah Fatir: 15)
