Anas var en snill, veloppdragen og hardtarbeidende gutt. Av en eller annen grunn måtte faren flytte til en annen by, og Anas måtte forlate alle vennene sine. Straks etter at Anas og foreldrene hans hadde flyttet inn i den nye leiligheten deres, kom naboene i de andre leilighetene på besøk. Anas ble veldig glad, fordi det var flere barn der på samme alder som han selv. Anas likte de nye vennene sine veldig godt, og med tiden ble de gode venner, men det var en yngre gutt i gruppen som het Irfan, som alltid ødela det de holdt på med, fordi han ville at de skulle spille det han ville; og oppførte seg slemt mot dem hvis han ikke fikk viljen sin.
En dag, da alle guttene lekte i hagen, kom Irfan og ville leke med dem. De lekte med en av Anas’ nye leker. De andre ble engstelige da han kom, fordi de visste at hver gang han ble med, ville det ende med krangel, så denne gangen nektet de ham å være med i leken. Irfan ble veldig sint; han tok Anas’ nye leke, hev den på bakken og ødela den. Anas ble veldig oppskaket, og han og vennene hans begynte å krangle med Irfan. Onkel Afsar hørte lyden av guttenes stemmer, og tittet ut av vinduet. Han var veldig glad i guttene, brukte mye tid på dem, og snakket ofte med dem om Allah, de velsignelsene Han gir oss, og ulike typer tilbedelse vi som muslimer skal gjøre. Da han så at guttene kranglet, gikk han med én gang bort til dem. Irfan gråt. Guttene fortalte onkel Afsar hva som hadde skjedd, og alle satte seg ned i hagen og snakket.
 |
Anas forklarte: “Onkel Afsar, vennene mine og jeg har alltid gått godt overens, og leker sammen uten å krangle, men Irfan ødelegger alltid, og vi vil ikke være venn med ham lenger.”
“De vil ikke gjøre det jeg vil,” klaget Irfan.
Onkel Afsar sa: “Kom igjen gutter! Vi har alle lyst til å ha det bra og leve et trygt liv, og finne vennskap og lykke der vi kan, men det er ikke alltid nok å ønske seg disse tingene, og vi kan ikke alltid vente på at noen skal gi dem til oss. For å kunne leve i et trygt og godt miljø og finne venner, kreves det at man anstrenger seg litt og ofrer av seg selv. Hvis alle insisterte på å bare dekke sin egne behov, og ikke gi noe til andre, ville det bare vært elendighet og krangling rundt oss, men troende som frykter Allah bør handle annerledes; de er tålmodige, tilgivende og insisterer ikke på at alt skjer slik de vil hele tiden. Selv om noen gjør noe galt mot dem, blir de ikke fornærmet; de setter andres behov foran sine egne ønsker, og gjør sitt beste for å unngå å opprøre folk rundt seg. Dette er en av den oppførsel Allah har befalt sine tjenere om å ha.”
 |
Anas svarte: “Ok, onkel Hanif. Hvis en bølle kommer bort til oss og bruker mange stygge ord, hva bør vi gjøre da?”
Onkel Hanif svarte: “Vi bør selvfølgelig handle slik Allah har befalt oss. Allah forteller oss hvordan i Koranen: ‘En god og en ond gjerning er ikke like. Vis det onde tilbake med det som bedre er, og se, den du lever i fiendskap med, blir som en varm venn!’ (Surah Fussilat, vers 34)
Vår Profet; matte Allahs fred og velsignelser være med ham, bad også muslimer gjøre godt for andre: Alle de som ønsker å bli beskyttet mot ilden og komme til hagen, må dø i troen på Allah og den Siste Dag, og behandle andre mennesker slik han ønsker å bli behandlet av dem... (Muslim)”
Guttene takket onkel Hanif, og lovet å gjøre sitt beste for å gå overens med hverandre i fremtiden.
I Koranen befaler Allah de troende til å være ydmyke. Vår Profet, måtte Allahs fred og velsignelser være med ham, sa følgende i en av sine hadither:
Allah har åpenbart for meg at dere skal være ydmyke mot hverandre. Man skal verken heve seg over andre, eller krysse andres grenser.(Muslim)
Troende er de som vet at Allah har skapt alt, at alt tilhører Ham og at det er Han som gir velsignelser til menneskene. Derfor vil de ikke bli arrogante, uansett hvor vakre, rike, intelligente eller respekterte de måtte være. Koranen ber oss som er troende om å være ydmyke: ‘Den barmhjertiges tjenere er de som vandrer ydmykt på jorden, som når de uvitende tiltarer dem, svarer: “Fred!” ’ (Surat al-Furqan, vers 63)
Allah kunngjør de gode nyhetene om belønningen for god moral for de troende: ‘... Deres Gud er én Gud, så gi dere over til Ham. Bring det gode budskap til de ydmyke.’ (Surat al-Hajj, vers 34)
Troende vet at Allah hele tiden ser og hører dem, og at Han har skapt alt som skjer med dem. Hvert eneste sekund av deres liv, gjør de sitt beste for å huske på Ham. De forsøker å tenke på at Han har skapt hver eneste hendelse de møter på, de tenker på hva som var meningen med disse hendelsene, og forsøke å forstå den skjulte meningen bak skapelsen, og fortelle andre om disse tingene. I Koranen forteller Allah oss at troende minnes Ham hele tiden:
I en hadith, beskriver Profeten, Allahs fred og velsignelser være over ham, hva det vil si å minnes Allah:
