Rashid gikk en dag til busstoppen på veien hjem fra skolen. Mens han ventet der, hørte han tilfeldig på en samtale til en gruppe barn. En av dem snakket med høy stemme mens han pekte på skjorten sin og en elektrisk bil han holdt i hånden. Samtalen fikk ytterlig hans oppmerksomhet og han klarte å forstå hva de snakket om.
Navnet til gutten som snakket så høyt var Asim. Han fortalte vennene sine om sine dyre klær og de lekene han nylig hadde fått. Da Rashid kom hjem klarte han ikke å glemme det gutten hadde sagt. og da hans bror Zubair la merke til at Rashid var dyp i sine tanker, satte han seg ned ved siden av ham.
 |
“Hva skjer, Rashid? Hva tenker du på?” spurte han.
Rashid svarte: “Jeg så en gutt på veien hjem. Han snakket til vennene hans om sine flotte klær og fine leker. Han var virkelig ubetenksom; han brydde seg ikke om at noen av vennene hans ikke hadde råd til å kjøpe slike ting. Jeg syntes at oppførselen hans var helt feil.”
Zubair var enig: “Du har rett, Rashid. Det han gjorde var slett ikke riktig. Allah har gitt oss alle forskjellige velsignelser. Det at en person har flere fine ting, er penere eller mer vellykket, er ikke bare hans fortjeneste. Allah har gitt oss disse tingene for å sette oss på prøve og for å se hvordan vi oppfører oss når vi får disse velsignelser. Oppførselet som Allah gleder seg over mest er når en person ikke glemmer at Allah har gitt ham alt han har. Vi må ikke skryte av eller være bortskjemt på grunn av de velsignelser Allah har gitt oss; vi bør alltid være beskjedne. I alle fall er det Shaytan som får oss til å bli stolte. Husker du verset vi leste i går som handlet om dette? Allah sier til oss: ‘Dette for at dere ikke skal være bedrøvet over det som går dere forbi, og ikke fryde dere for meget over det dere får. Allah liker ikke den innbilske skrythals.’ (Surat alHadid, vers 23)”
 |
Rashid nikket: “Så, vi burde ikke bli bortskjemt av det Allah har gitt til oss, og vi burde ikke bli trist eller skuffet når vi mister noe. Ikke sant, Zubair?”
Zubair smilte: “Nettopp! Allah eier alt. Han gir oss så mange velsignelser som Han vil gi oss. Skulle disse være mange eller få, alle er del av prøvene fra denne verden.”
Rashid hadde et spørsmål til til sin bror: “I et vers sier Allah: ’La ikke dine øyne dvele ved det Vi lar noen nyte, som pryd for jordelivet, for derved å sette dem på prøve. Herrens underhold er bedre, og mer varig.’ (Sura Ta Ha, vers 131)
Allah brought you out of your mothers' wombs knowing nothing at all, and gave you hearing, sight and hearts so that perhaps you would show thanks. (Surat an-Nahl: 78)
Det Asim gjorde var feil, men var det ikke like feil av vennene hans å være så imponert og oppføre seg på en måte som Allah ikke elsker? Selv om det er Allah Som har gitt oss klær, mat, hjem og bil, er det å være bortskjemt egentlig ganske ydmykende, ikke sant?”
Zubair tenkte en liten stund: “Absolutt! Det er den riktige måten å forklare det på. La meg gi deg en historie fra Koranen. Allah gir oss eksempelet av to menn. En av dem eide to hager. Allah fylte hver hage med dadler og diverse grøde. Da tiden var moden ga begge hager høy avkastning. Det strømmet en elv mellom disse to hager og derfor hadde mannen frukt i overflod. Når hage-eieren snakket til sin venn pleide han å ydmyke ham ved å si: ’Jeg er mer velstående enn du, og sterkere med hensyn til husfolk!’ (Surat alKahf, vers 34)
Mens han brisket seg med alt det han eide, pleide han å dra til hagen sin og idet han viste den til sin venn pleide han å si: ‘Jeg tror ikke dette noen gang vil forgå! Jeg tror heller ikke at timen inntreffer. og om jeg bringes tilbake til Herren, så vil jeg nok finne et bedre oppholdssted enn denne hagen!’ (Sura alKahf, vers 35-36)
Vennen hans advarte ham: ‘Hvorfor sa du ikke da du gikk inn i hagen din: Som Gud vil! Det finnes ingen makt, unntatt hos Gud? Om du mener at jeg er mindre enn deg i gods og avkom, så vil kanskje Han gi meg noe som er bedre enn hagen din…’(Sura alKahf, vers 39-40)
Eieren til hagene tok disse advarsler ikke på alvor og til slutt straffet Allah ham. En natt sendte Han en storm for å ødelegge avlingene hans. Da eieren til hagene stod opp neste morgen og oppdaget at han hadde mistet sine dyrebare avlinger, forstod han at Allah har endeløs makt og at Han har makt over alt. Vi må aldri glemme denne historien, Rashid, og vi burde alltid oppføre oss på den måten som den forteller oss.”
‘Gud har brakt dere frem fra mors liv, mens dere intet visste. og Han har gitt dere hørsel, syn og forstand, slik at dere måtte vise takknemlighet.’(Surat anNahl, vers 78)
 |
