Ali er en flink elev på barneskolen. Læreren og vennene hans liker ham veldig godt. Han er alltid organisert, han respekterer moren og faren sin og de som er eldre enn ham selv, men han overreagerer når noe skjer med ham, og han bekymrer seg over ting som ikke har skjedd enda. For eksempel: Når det er eksamener på skolen, er han alltid redd for å få dårlige karakterer, og han bekymrer seg veldig mye, selv om han har lest godt på forhånd. Dette gjør det ofte vanskelig for ham å konsentrere seg, og noen ganger har han til og med gitt feil svar på oppgaver han egentlig kan. Når det er noe Ali ikke greier å gjøre, eller når ting ikke skjer slik han vil, blir han fort trist og føler at ting er håpløse. Han blir veldig sint på seg selv, og forstår ikke hvorfor han ikke greier det, eller hvorfor ting ikke utvikler seg slik han ville.
En dag var Ali veldig glad og spent da han gikk hjem fra skolen. Moren hans holdt på å lage middag på kjøkkenet da han kom hjem. Han fortalte straks moren sin hva som hadde skjedd på skolen.
“Mamma,” sa han spent: “Vi skal på piknik med skolen til helgen. Vi skal ha god mat, spille ball, gå tur, synge sanger og spille spill. Er ikke det bra, eller?”
“Jo, Ali, det er veldig gode nyheter,” smilte moren hans. “Kom nå, vask hendene dine og begynn på leksene.”
Ali gjorde som moren sa. Han vasket hendene og ansiktet sitt, og begynte å jobbe med leksene, men han var fremdeles veldig spent. Han tenkte på hvor morsomt de ville ha det på pikniken. Plutselig begynte han å tenke: “Hva hvis jeg er syk i helgen? Da kan jeg ikke dra på pikniken. Jeg må holde meg hjemme i sengen min mens vennene mine spiller ball.” Det gjorde ham veldig deprimert. All gleden hadde forsvunnet. Han fortsatte å tenke mens han gjorde leksene sine.
 |
Alis pappa kom hjem rundt middagstider. Alis mamma ropte at det var middag. De satte seg ned ved bordet sammen. Ali var stille og dyster på grunn av alle de vonde tankene han hadde. Moren hans ble veldig overrasket over forandringen hans. Alis pappa la også merke til hvor dyster han var. Som vanlig begynte de å snakke sammen.
“Hva gjorde du på skolen i dag?” spurte faren hans.
“Vi lærte noen nye ting, pappa,” svarte Ali: “I mattetimen gikk jeg opp til tavlen og løste oppgaven læreren gav oss.”
 |
“Skal du ikke fortelle faren din de gode nyhetene du fikk I dag, Ali?” spurte moren hans.
“Vi skal dra på piknik til helgen, pappa.”
“Det er gode nyheter, Ali,” smilte faren, “men du ser ikke ut som om du er så glad for det.”
Moren hans la til: “Du var så glad da du kom hjem fra skolen, men nå ser du trist ut.” Ali svarte, “Ja, jeg var glad, men så ble jeg deprimert av tanken på det.”
“Hvorfor er du deprimert, Ali?” spurte faren hans.
Ali fortalte ham hvorfor: “Hvis jeg blir syk til helgen, kan jeg ikke dra på piknik, og da blir jeg så trist.”
Moren hans prøvde å trøste: “Ali, du er jo ikke syk akkurat nå, og vi kan ikke vite hva som vil skje senere. Synes du det er riktig å være lei deg for noe som kanskje, eller kanskje ikke vil skje?”
Faren hans fortsatte: “Se her Ali, det er fordi Shaytan putter disse vonde tankene i hodet ditt som gjør at du er urolig for noe som ikke har skjedd enda. Dette kalles å være engstelig. Alle vonde tanker vi får, eller all nervøsitet vi føler, er bekymringer som er sendt fra Shaytan. I Koranen forteller Allah oss hva vi skal gjøre når dette skjer: ‘Og hvis en inngivelse fra Satan trenger seg på deg, så søk tilflukt hos Gud. Han hører, vet.’ (Surat alA‘raf, vers 200)”
“Ali,” sa moren hans, “med én gang du får disse tankene, må du vende deg til Allah og be.”
Faren hans fortsatte: “Allah har på forhånd bestemt hva som skal skje i livene våre, og Han vil alltid det beste for oss. Hvis du ikke kan dra på pikniken, så er det helt sikkert til det beste for deg. Noen mennesker glemmer at det finnes noe godt i alt, og blir deprimert på grunn av noe som skjedde med dem, men det kan godt hende at Allah har beskyttet dem mot noe som er verre. Likevel tenker de ikke på den måten, så de er alltid nervøse og deprimerte.”
Ali nikket: “Ja, nå skjønner jeg. Fra nå av, når jeg begynner å tenke vonde tanker, skal jeg vende meg til Allah og takke Ham fordi Han gir meg det beste av alt.”
 |
