logo HARUN YAHYA

Al-Fath - KORANEN - Harun Yahya

  • 1. Vi har visselig gitt deg en åpenbar seier,
  • 2. så Gud kan forlate deg dine tidligere og senere synder og fullbyrde Sin nåde mot deg og lede deg på rett vei,
  • 3. så Gud kan hjelpe deg med en mektig hjelp.
  • 4. Han er det, som sendte guddommelig nærvær i de troendes hjerter så de kunne legge tro til sin tro, Gud tilhører himlenes og jordens hærskarer, Gud vet, er vis,
  • 5. og for å føre de troende, menn og kvinner, inn i paradisets haver, hvor bekker sildrer og hvor de skal være og bli, og stryke ut deres misgjerninger. Dette er den store seier i Guds øyne.
  • 6. Og for å refse hyklerne og avgudsdyrkerne, menn og kvinner, som har onde tanker om Gud. For dem blir det en skjebnesvanger vending; Guds vrede og forbannelse er over dem, og Han har gjort klar helvete for dem, en sørgelig skjebne!
  • 7. Gud tilhører himlenes og jordens hærskarer. Gud er mektig, vis.
  • 8. Vi har visselig sendt deg som vitne, gledesbudbærer og advarer,
  • 9. at dere må tro på Gud og Hans sendebud, hjelpe Ham og vise Ham ærefrykt og prise Ham morgen og kveld.
  • 10. De som gir deg sin troskapsed, erklærer faktisk troskap overfor Gud. Guds hånd er over deres hånd. Om noen misligholder, gjør han det til egen skade. Den som oppfyller det han har påtatt seg overfor Gud, ham vil Gud gi stor lønn.
  • 11. Hjemmesitterne blant beduinene vil si til deg: «Vi var travelt opptatt med vårt kveg og våre folk, så be om tilgivelse for oss.» De fører på tungen det som ikke er i deres hjerter. Si: «Hvem kan vel utrette det ringeste for dere overfor Gud, om Han ønsker å gi dere ondt eller godt? Gud er vel underrettet om det dere gjør.
  • 12. Nei, dere trodde at Sendebudet og de troende aldri skulle komme tilbake til sine noen gang, og dette syntes vakkert for deres hjerter. Dere gjorde onde formodninger. Dere er et folk uten lov!»
  • 13. De som ikke tror på Gud og Hans sendebud, for de vantro har Vi gjort klar en Ild.
  • 14. Gud tilhører herredømmet over himlene og jorden. Han tilgir dem Han vil, og straffer dem Han vil. Gud er tilgivende, nåderik.
  • 15. Hjemmesitterne vil si når dere drar av gårde for å hente krigsbytte: «La oss få bli med dere.» De ønsker å forandre Guds ord. Si: «Dere får ikke følge oss! Så har Gud sagt tidligere.» Så vil de si: «Dere bare misunner oss.» Nei, det er lite de forstår.
  • 16. Si til hjemmesitterne blant beduinene: «Dere blir kalt på mot et folk med stor kampstyrke for å kjempe mot dem, eller de overgir seg. Om dere adlyder, vil Gud gi dere god lønn. Men om dere lar være, som dere gjorde tidligere, vil Han refse dere med en smertelig straff.»
  • 17. Det er ingen bebreidelse mot blinde, uføre og syke. Den som adlyder Gud og Hans sendebud, vil Han føre inn i paradisets haver, hvor bekker sildrer, men den som lar være, vil Han hjemsøke med en smertelig straff.
  • 18. Gud fant velbehag i de troende da de gav deg troskapsed under treet, og Han visste hva som var i deres hjerter. Og Han sendte guddommelig nærvær over dem, og gav dem seier i utsikt,
  • 19. og stort krigsbytte å ta. Gud er mektig, vis.
  • 20. Gud lovet dere stort krigsbytte å ta, og skyndet dette på for dere og holdt menneskenes hender tilbake fra dere. Dette for at det skulle være et jærtegn for de troende for å lede dere til rett vei.
  • 21. Og annet krigsbytte, som dere ikke rådde med, har Gud under kontroll. Gud evner alt.
  • 22. Om de vantro var gått til kamp mot dere, ville de tatt flukten, og så ville de ikke funnet verken beskytter eller hjelper.
  • 23. Det er Guds praksis, anvendt i tidligere tider. Du vil aldri finne endring i Guds praksis.
  • 24. Han er det, som holdt deres hender tilbake fra dere, og deres hender fra dem, i Mekkadalen etter at Han lot dere vinne moralsk seier over dem. Gud ser det dere gjør.
  • 25. Disse er de som var vantro og holdt dere borte fra den hellige moské, og offerdyrene fra sitt offersted. Hadde det ikke vært for troende menn og kvinner som dere ikke kjente, som dere kunne trampet ned i kamptummelen, og uten viten pådratt dere skyld for dem, for Gud tar inn i Sin nåde hvem Han vil! Hadde de vært klart adskilt, så ville Vi refset de vantro blant dem med en smertelig straff.
  • 26. Da de vantro slapp stridslidenskapen inn i sine hjerter, hedenskapets stridslidenskap, så sendte Gud sitt guddommelige nærvær over Sitt sendebud og de troende, og holdt dem til gudsfryktens ord. Og de fortjente det best, og var mest verdige til det. Gud er vitende om alle ting.
  • 27. Gud har latt visjonen gå i oppfyllelse for Sitt sendebud: «Dere vil gå inn i den hellige moské, om Gud vil, i trygghet, med rakede hoder og stusset skjegg og uten frykt.» For Han visste hva dere ikke visste, og utenom dette stilte Han dere seier i utsikt.
  • 28. Han er det som har sendt Sitt sendebud med ledelsen og sannhets religion, for å la den vinne frem overfor all religion. Gud er tilstrekkelig som vitne.
  • 29. Muhammad er Guds sendebud, og de som er med ham, er harde mot de vantro og gode mot hverandre. Du ser dem bøye seg og falle ned idet de søker Guds gunst og velbehag. Merkene i deres ansikter er spor etter megen nedfallen. Slik er deres beskrivelse i Moseloven. Og i evangeliet sammenlignes de med et korn som skyter opp sitt skudd, og styrker det, så det blir kraftigere og står rakt på sin stengel, til glede for såmennene, for å ergre den vantro ved dem. Gud har lovet dem som tror og lever rettskaffent, tilgivelse og stor lønn!
DELE
Facebook
X
WhatsApp
Telegram
QR Code
QR Code
1 Al-Fâtihah
2 Al-Baqarah
3 Âl-´Imrân
4 Al-Nisâ
5 Al-Mâ´idah
6 Al-An´âm
7 Al-A´râf
8 Al-Anfâl
9 Al-Tauba
10 Jûnus
11 Hûd
12 Jûsuf
13 Al-Ra´d
14 Ibrâhîm
15 Al-Hidjr
16 Al-Nahl
17 Banî Isrâ´îl
18 Al-Kahf
19 Mariam
20 Tâhâ
21 Al-Ambijâ
22 Al-Hadjdj
23 Al-Mu´minûn
24 Al-Nûr
25 Al-Furqân
26 Al-Sju´arâ
27 Al-Naml
28 Al-Qasas
29 Al-´Ankabût
30 Al-Rûm
31 Luqmân
32 Al-Sadjdah
33 Al-Ahzâb
34 Al-Sabâ
35 Al-Fâtir
36 Jâ Sîn
37 Al-Sâffât
38 Sâd
39 Al-Zumar
40 Al-Mu´min
41 Hâ Mîm Sadjdah
42 Al-Sjûrâ
43 Al-Zukhruf
44 Al-Dukhân
45 Al-Djâthija
46 Al-Ahqâf
47 Muhammad
48 Al-Fath
49 Al-Hudjurât
50 Qâf
51 Al-Dhârijât
52 Al-Tûr
53 Al-Nadjm
54 Al-Qamar
55 Al-Rahmân
56 Al-Wâqi´ah
57 Al-Hadîd
58 Al-Mudjâdilah
59 Al-Hasjr
60 Al-Mumtahanah
61 Al-Saff
62 Al-Djumu´ah
63 Al-Munâfiqûn
64 Al-Taghâbun
65 Al-Talâq
66 Al-Tahrîm
67 Al-Mulk
68 Al-Qalam
69 Al-Hâqqah
70 Al-Ma´âridj
71 Nûh
72 Al-Djinn
73 Al-Muzzammil
74 Al-Muddaththir
75 Al-Qijâmah
76 Al-Dhar
77 Al-Mursalât
78 Al-Naba
79 Al-Nâzi´ât
80 Al-´Abasa
81 Al-Takwîr
82 Al-Infitâr
83 Al-Tatfîf
84 Al-Insjiqâq
85 Al-Burûdj
86 Al-Târiq
87 Al-A´lâ
88 Al-Ghâsjijah
89 Al-Fadjr
90 Al-Balad
91 Al-Sjams
92 Al-Lail
93 Al-Dhuhâ
94 Al-Insjirâh
95 Al-Tîn
96 Al-´Alaq
97 Al-Qadr
98 Al-Bajjinah
99 Al-Zilzâl
100 Al-´Âdijât
101 Al-Qâri´ah
102 Al-Takâthur
103 Al-´Asr
104 Al-Humazah
105 Al-Fîl
106 Al-Quraisj
107 Al-Mâ´ûn
108 Al-Kauthar
109 Al-Kâfirûn
110 Al-Nasr
111 Al-Lahab
112 Al-Ikhlâs
113 Al-Falaq
114 Al-Nâs