Al-Naml - KORANEN - Harun Yahya

1. Dette er Koranens og en klar skrifts ord,
2. ledelse og godt budskap til de troende,
3. som forretter bønnen, gir det rituelle bidrag, og er forvisset om det hinsidige liv.
4. De som ikke tror på det hinsidige, i deres øyne har Vi latt deres gjerninger fortone seg prydelige, så de vandrer i blinde.
5. Disse har en ond straff i vente, og i det hinsidige er det de største taperne.
6. Du mottar Koranen fra Én som er vis, som vet.
7. Moses sa til sin familie: «Jeg har fått øye på en ild. Jeg skal bringe dere underretning om den, eller bringe dere en brann, om dere måtte ønske å varme dere.»
8. Da han kom hen til den, ropte en røst: «Velsignet er Han, som er i ilden, og han som er ved den! Ære være Gud, all verdens Herre!
9. Moses, se, det er Jeg, Gud, den Mektige, den Vise.
10. Kast staven din!» Da han så den bevege seg som en slange, snudde han ryggen og flyktet uten å vende seg. «Moses, vær ikke redd! Hos meg trenger ikke sendebudene å frykte,
11. unntatt den som gjør urett. Om han så etter urett bytter til godt, så er Jeg tilgivende, nåderik.
12. Stikk din hånd inn på brystet, og den vil komme ut hvit, men uskadd. Dette er av de ni tegn til Farao og hans folk. De er et ugudelig folk.»
13. Da Våre tegn kom til dem klart og tydelig, sa de: «Dette er skjære trolldom.»
14. Og de bestred dem i urett og hovmod, mens de i seg selv var overbevist av dem. Se hva enden ble for dem som sprer fordervelse!
15. Vi gav i sin tid David og Salomo visdom, og de sa: «Gud være lovet, som har gitt oss fortrinn fremfor mange av sine troende tjenere.»
16. Salomo ble Davids arvtager, og han sa: «Hør folk, vi er blitt lært fuglenes tale, og er blitt gitt av alle ting. Dette er i sannhet en klar gunstbevisning.»
17. For Salomo ble hans hærskarer samlet, dsjinner, mennesker, fugler, oppstilt på rad og rekke,
18. til de kom til maurdalen, og en maur sa: «Maur, gå inn i deres boliger, så Salomo og hans hær ikke tramper dere i hjel uten at de merker det.
19. Salomo smålo ved dens tale, og sa: «Herre, gi meg å takke for Din nåde som Du har vist meg og mine foreldre, og at jeg må leve rettskaffent som Deg behager. Og la meg gå inn, ved Din nåde, blant Dine rettferdige tjenere.»
20. Og han inspiserte fuglene, og sa: «Hvordan har det seg at jeg ikke ser hærfuglen? Er den fraværende?
21. Jeg vil gi ham en streng refselse, eller drepe ham, eller han må komme til meg med en klar grunn.»
22. Han lot ikke lenge vente på seg, og sa: «Jeg har fått rede på noe, som du ikke kjenner til, og kommer til deg fra Saba med sikker informasjon.
23. Jeg fant at en kvinne hersket over dem, hun er blitt gitt av alle ting, og har en stor trone.
24. Jeg fant at hun og hennes folk tilber solen, istedenfor Gud. Satan har latt deres gjerninger fortone seg prydelige for dem, og han stenger dem ute fra veien, og de finner ikke rett vei,
25. så de bøyer seg ikke for Gud, som bringer frem det skjulte i himlene og på jord, som vet hva dere skjuler og hva dere bringer åpent frem.
26. Gud! Det er ingen gud unntatt Ham, den herlige trones Herre.»
27. Da sa Salomo: «Vi skal se om du taler sant eller farer med løgn.
28. Dra av gårde med dette brev fra meg, og lever det til dem! Trekk deg så bort, og se hva de svarer!»
29. Dronningen sa: «Mitt råd, jeg har fått et aktverdig brev.
30. Det er fra Salomo, og lyder: ’I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn.
31. Vis ikke overmot mot meg, men kom til meg, som undergivne (muslimer).’»
32. Hun fortsatte: «Mitt råd, gi meg en uttalelse i denne min sak. Jeg pleier ikke avgjøre saker før dere avgir uttalelse til meg.»
33. De svarte: «Vi har makt og stor kampkraft, avgjørelsen ligger hos deg. Så overvei hva du vil befale.»
34. Da sa hun: «Når konger trenger inn i en by, anstiller de ødeleggelser, og hensetter dens mektigste innbyggere i fornedrelse. Slik farer de frem.
35. Jeg vil sende dem en gave, og se hva utsendingen bringer tilbake.»
36. Da han kom tilbake til Salomo, sa denne: «Vil dere overdynge meg med rikdom, når det som Gud har gitt meg er bedre enn det Han har gitt dere? Men dere føler glede ved deres gave.
37. Vend tilbake til dem, og si at vi vil komme til dem med en hær som de ikke rår med, og drive dem ut derfra, ydmyket og fornedret.»
38. Han fortsatte: «Hør, rådsmenn, hvem av dere kan bringe meg hennes trone før de kommer til meg som undergivne?»
39. En av dsjinnene, en ifrit sa: «Jeg vil bringe den til deg før du reiser deg fra din plass, for jeg har styrke til det og kan stoles på.»
40. En som hadde kunnskap fra skriften, sa: «Jeg vil bringe den til deg før du kan lukke øyet.» Og så, da han så den stå foran ham, sa han: «Dette er en Herrens gunstbevisning for å sette meg på prøve, om jeg er takknemlig eller utakknemlig. Den som er takknemlig, takker til sitt eget beste, og den som er utakknemlig, Herren er selvtilstrekkelig, verdig!»
41. Og han fortsatte: «Gjør hennes trone ugjenkjennelig for henne, så vi kan se om hun er under ledelse, eller av dem som ikke er det.»
42. Så da hun kom, sa man: «Er din trone slik som dette?» Hun svarte: «Det ser ut som var det den. Vi ble gitt kunnskap før dette, og gav oss inn under Gud.»
43. Men det hun tjente, istedenfor Gud, holdt henne borte, og hun var av de vantro folk.
44. Så sa man til henne: «Kom inn i palasset!» Da hun fikk se det, trodde hun det var en vannflate og trakk kjolen oppover bena, men Salomo sa: «Det er et palass belagt med krystall.» Da sa hun: «Herre, jeg har gjort urett mot meg selv! Jeg overgir meg sammen med Salomo til Gud, all verdens Herre.»
45. Vi sendte til folket Thamod deres bror Salih: «Tjen Gud!» Men se, de ble to partier som lå i strid.
46. Han sa: «Mitt folk, hvorfor vil dere se påskyndet det onde før det gode? Hvorfor ber dere ikke Gud om tilgivelse, så dere må finne nåde?»
47. De svarte: «Vi ser et dårlig forvarsel i deg og de som er sammen med deg.» Da sa han: «Deres forvarsel ligger i Guds hånd! Nei, dere er et folk som settes på prøve.»
48. Nå var det i byen en gruppe på ni som skapte ufred i landet og ikke fred og orden,
49. og de sa: «Sverg ved Gud overfor hverandre: ’Vi skal overfalle ham og hans husfolk om natten, og så skal vi si til hans nærmeste blodhevnforpliktede at vi var ikke vitner til tilintetgjørelsen av hans hus, og vi snakker sant.’»
50. De smidde renker, men Vi la også planer, uten at de ante det.
51. Og se, hva enden ble for deres renker! Vi utryddet dem og deres folk, alle sammen.
52. Dette er deres boliger, forlatt i ruiner, på grunn av deres urett. Heri er et tegn for mennesker som vet.
53. Men Vi reddet dem som trodde og var gudfryktige.
54. Og Lot, da han sa til sitt folk: «Begår dere skammeligheter med åpne øyne?
55. Går dere i begjær til menn fremfor kvinner? Dere er i sannhet uvitende mennesker!»
56. Hans folk hadde ikke annet svar å gi enn å si: «Jag Lots hus ut av byen! Det er folk som tror de er rene.»
57. Så reddet Vi ham og hans hus, unntatt hans kone. Vi bestemte at hun skulle bli blant de gjenværende.
58. Vi lot regn regne over dem, og ondt er de advartes regn.
59. Si: «Lovet være Gud, og fred over Hans tjenere som Han har utvalgt. Hva er å foretrekke, Gud, eller det de setter ved Hans side?»
60. Han som har skapt himlene og jorden, og sender dere vann fra oven, hvorved vi frembringer haver full av skjønnhet. Deres trær kunne dere aldri frembringe. Er det vel en gud sammen med Gud? Nei, men de er et folk som setter annet på linje med Ham!
61. Han som har skapt det faste land og latt det gjennomstrømme av elver, satt fjellmassiver på det, og plassert et skille mellom de to hav. Er det vel en gud sammen med Gud? Nei, men folk flest vet det ikke.
62. Han som bønnhører den nødstedte når han kaller på Ham, tar bort det onde, og lar dere ta over jorden. Er det vel en gud sammen med Gud? Lite tenker de etter.
63. Han som viser dere vei i mørke på land og hav, som sender vindene som budbringere for sin barmhjertighet. Er det vel en gud sammen med Gud? Høyt hevet er Han over det de setter ved Hans side.
64. Han som frembringer skapningen, og gjør det på nytt, gir dere underhold fra himmel og jord. Er det vel en gud sammen med Gud? Si: «Kom med deres bevis, om dere snakker sant!»
65. Si: «Ingen i himlene eller på jord kjenner det skjulte, unntatt Gud.» De aner ikke når de skal gjenoppvekkes.
66. Nei, deres kunnskap svikter når det gjelder det hinsidige, de er i tvil om det, nei, de er blinde overfor det!
67. De vantro sier: «Skal vi og våre fedre gjenoppvekkes når vi er blitt støv?
68. Både vi og våre fedre er blitt lovet dette tidligere. Dette er bare gamle fabler!»
69. Si: «Reis omkring på jorden og se hva enden ble for synderne!»
70. Vær ikke bedrøvet over dem og føl deg ikke trykket over deres renker!
71. De sier: «Når kommer så det som er stilt i utsikt, om dere snakker sant?»
72. Si: «Kanskje er noe av det dere ønsker påskyndet like i hælene på dere.»
73. Sannelig, Herren er full av godhet mot menneskene. Men folk flest takker ikke.
74. Herren vet hva deres hjerter skjuler, og hva de bærer åpent frem.
75. Det er intet skjult i himlene og på jord, som ikke finnes i en klar Bok.
76. Denne Koran forteller Israels barn det meste av det de er uenige om.
77. Den er ledelse og nåde til de troende.
78. Herren vil treffe avgjørelse mellom dem ved sin dom. Han er den Mektige, den Allvitende.
79. Så forlat deg på Gud, du står på den klare sannhet!
80. Du kan visselig ikke få døde til å høre, og du kan heller ikke få døve til å høre kallet, når de vender ryggen til og går.
81. Du kan heller ikke lede blinde ut av deres villfarelse. Du får ingen til å høre, unntatt de som tror på Vårt ord, og gir seg hen til Gud.
82. Når ordet inntreffer overfor dem, vil Vi la stå frem av jorden et dyr som vil tale til dem, at menneskene ikke hadde tiltro til Vårt ord.
83. Den dag vil Vi samle fra alle folk en flokk av dem som forkastet Vårt ord, på rekke og rad.
84. Når de er kommet, vil Han si: «Holdt dere Mitt ord for løgn, uten at dere visste hva det dreiet seg om? Hva er det dere har gjort?»
85. Og ordet inntreffer overfor dem for den urett de har begått, og de har ingenting å si.
86. De har vel sett at Vi har gjort natten til hvile for dem, og dagen til å gi lys? Heri er visselig et jærtegn for folk som tror.
87. Den dag det støtes i basunen, vil alle som er i himlene og på jord bli slått av skrekk, unntatt den som Gud bestemmer. Alle trer frem for Ham i underkastelse.
88. Du vil se fjellene, som du trodde var faste og urørlige, flyte bort som skyer, Guds verk, Han fullbyrder alt. Han er vel underrettet om det dere gjør.
89. Den som kommer med en god gjerning, har noe som er bedre i vente, og de er trygge for denne dags skrekk.
90. Men den som kommer med en ond gjerning, går hodekulls i Ilden. «Belønnes dere for annet enn det dere har gjort?»
91. Jeg er kun pålagt å tjene Herren over dette sted, som Han har fredlyst. Ham tilhører alt. Jeg er pålagt å være av dem som gir seg Gud i vold,
92. og å fremlese Koranen. Om noen finner ledelse, så er han på rett vei til eget beste. Om noen går på villstrå, så si: «Jeg er bare en advarer.»
93. Og si: «Gud skje lov og pris!» Han vil vise dere Sine jærtegn, og dere vil erkjenne dem. Gud er ikke likegyldig med hva dere gjør!