75. Al-Qijâmah - Koranen
- 1. Nei! Jeg sverger ved oppstandelsens dag,
- 2. og enhver sjel som irettesetter seg selv.
- 3. Tror mennesket at Vi aldri kan samle sammen hans knokler?
- 4. Jo, sannelig, Vi kan til og med forme hans fingertupper!
- 5. Mennesket vil fortsette et syndefullt liv,
- 6. og han spør: «Når kommer så oppstandelsens dag?»
- 7. Når synet blendes,
- 8. og månen formørkes,
- 9. når sol og måne blir ett,
- 10. – denne dag vil mennesket si: «Hvor finnes tilflukt?»
- 11. Nei! Det finnes intet fristed.
- 12. På denne dag blir oppholdsstedet hos Herren!
- 13. På denne dag får mennesket vite hva han har utrettet og hva han har forsømt.
- 14. Mennesket blir avklaring mot seg selv,
- 15. selv om han bringer sine unnskyldninger.
- 16. La ikke tungen løpe for å skynde på åpenbaringen.
- 17. Vår oppgave er dens sammensetning og dens fremføring.
- 18. Så når Vi resiterer den, så følg med i dens resitasjon.
- 19. Derpå er det Vår oppgave å utlegge den.
- 20. Nei, dere elsker det som iler hen,
- 21. og lar det hinsidige ligge.
- 22. På den dag finnes strålende ansikter
- 23. som ser på Herren,
- 24. og på den dag finnes ansikter som er formørkede,
- 25. så man kunne tro at noe skrekkelig er over dem.
- 26. Nei, når sjelen kommer opp i halsen, og man sier,
- 27. «Hvem kan gjøre en besvergelse?»
- 28. Og den døende forstår at det er avskjeden,
- 29. og snor bena om hverandre.
- 30. Denne dag går turen til Herren!
- 31. Ikke trodde han, og ikke bad han,
- 32. men han fornektet og snudde seg bort,
- 33. og gikk så hjem til sine med stolte steg.
- 34. Ve deg, ve!
- 35. Ja, ve deg, ve!
- 36. Tror mennesket at det overlates til seg selv?
- 37. Var det ikke en dråpe utstøtt sæd?
- 38. Så ble det det minste foster. Og Han skapte og formet,
- 39. og laget det til to sorter, mann og kvinne.
- 40. Skulle ikke Han være i stand til å gi de døde liv?
