Luqmân - KORANEN - Harun Yahya

HARUN YAHYA

1. Alif Lam Mim
2. Dette er den vise skriftens ord,
3. ledelse og nåde for dem som gjør godt,
4. som forretter bønnen, gir det rituelle bidrag og har visshets tro på det hinsidige.
5. Disse følger ledelsen fra Herren. Dem vil det gå godt.
6. Det finnes slike som byr frem underholdende historier, for å føre folk bort fra Guds veier i uvitenhet og for å drive ap med det. Dem venter en ydmykende straff.
7. Når Vårt ord fremleses for en slik, vender han seg bort i hovmod, som om han intet hadde hørt, som om hans ører var tunghørte. Bebud en smertelig straff for ham.
8. Dem som tror og handler rett, venter lykksalighetens haver.
9. Her skal de være og bli. Guds løfte, i sannhet! Han er den Mektige, den Vise.
10. Han har skapt himlene og det er ingen støttepilarer, som dere ser. På jorden har Han lagt faste fjell, så den ikke skal vakle med dere. Alle slags dyr har Han spredt ut på den. Vi sender regn fra oven, og frembringer på den alle slags herlige arter.
11. Dette er Guds skapelse. Vis meg hva de har skapt som er utenom Ham. Nei, de urettferdige er i åpenbar villfarelse.
12. Vi gav visdom til Loqman: «Vis takknemlighet mot Gud. Den som er takknemlig, viser takknemlighet kun til eget beste. Og er noen utakknemlig, så er Gud selvtilstrekkelig, verdig all pris.»
13. En gang sa Loqman til sin sønn, idet han formante ham: «Min sønn, sett intet ved Guds side. Flerguderi er en svær urett!»
14. Vi har gitt mennesket anvisninger vedrørende hans foreldre, hans mor har båret ham med møye etter møye, og to år tar hans avvenning: Vis takknemlighet mot Meg og mot dine foreldre. Hos Meg er reisen slutt.
15. Men hvis de ønsker at du skal sette ved Min side noe du ikke vet hva er, så adlyd dem ikke. Ta deg av dem på beste måte i denne verden, men følg deres vei, som vender seg mot Meg. Så skal dere vende tilbake til Meg.
16. «Kjære sønn, om det er så lite som et sennepskorn, og var skjult i en klippe eller i himlene eller på jorden, så vil Gud bringe det frem. Gud kjenner alle detaljer, Han er vel underrettet.
17. Min sønn, overhold bønnen, påby det rette og forby det urette, og bær standhaftig det som rammer deg. Dette er sann fasthet.
18. Sett ikke nesen i været overfor din neste, og gå ikke hovmodig omkring på jorden. Gud liker ikke innbilske skrytepaver.
19. Vær høvisk i din gange og demp din stemme. Den verste av alle låter er eselets stemme.»
20. Dere har vel sett hvordan Gud har gjort tjenlig for dere alt som er i himlene og på jord, og har overøst dere med gaver, i det åpne og i det skjulte. Det finnes slike som diskuterer om Gud, uten kunnskap, ledelse og en opplysende Bok.
21. Hvis man sier til dem: «Følg det som Gud har åpenbart,» svarer de: «Nei, vi vil følge våre fedres tradisjoner.» Og det selv om Satan kaller dem til Ildens straff?
22. Den som gir seg inn under Gud, og handler vel, han har grepet det påliteligste feste. Hos Gud beror alle tings utgang.
23. Om noen er vantro, så la ikke hans vantro bedrøve deg. Til Oss skal de vende tilbake, og Vi skal fortelle dem hva de bedrev. Gud er vel vitende om det som bor i hjertene.
24. Vi skal la dem få gode dager en kort tid, så vil Vi ubønnhørlig sende dem til hard straff.
25. Hvis du spør dem hvem som skapte himlene og jorden, vil de nok svare: «Gud.» Si: «Gud være lovet.» Men de fleste av dem vet ingenting.
26. Gud tilhører alt som er i himlene og på jord. Gud er den Selvtilstrekkelige, den Lovpriste.
27. Om alle trær som på jorden er, var penner, om havet, og syv hav til i tillegg var blekk, ville ikke Guds ord være uttømt. Gud er mektig, vis.
28. Menneskenes skapelse og oppstandelse er som om det var ett enkelt individ. Gud hører, ser.
29. Du har vel sett at Gud lar natt bli til dag, og dag til natt, at Han har satt solen og månen i tjeneste, hver med sin bestemte tid? Gud er vel underrettet om hva dere gjør.
30. Dette fordi Gud er den Sanne, og det de påkaller utenom Ham, er falskhet og intethet, fordi Gud er den Opphøyde, den Store.
31. Du har vel sett skipene som seiler på havet ved Guds godhet, så Han kan vise dere av Sine jærtegn? I dette er sannelig et jærtegn for den standhaftige, takknemlige.
32. Og når bølgene skyller over dem som skyer, da ber de til Gud i troens oppriktighet mot Ham. Når Han så berger dem til land, blir noen mer lunkne. Fornekte Vårt tegn gjør bare utakknemlige svikere.
33. Dere mennesker, frykt deres Herre, og frykt for den dag da en far intet kan overta for sin sønn, eller en sønn det ringeste for sin far. Guds løfter er sannhet! La ikke jordelivet forlede dere. La ikke forføreren forlede dere når det gjelder Gud.
34. Gud alene kjenner timen. Han sender regnet ned. Han vet hva som er i mors liv. Ingen vet hva morgendagen vil bringe. Ingen vet i hvilket land han vil dø. Gud vet, er vel underrettet.

DELE

17 Banî Isrâ´îl

23 Al-Mu´minûn

26 Al-Sju´arâ

29 Al-´Ankabût

41 Hâ Mîm Sadjdah

45 Al-Djâthija

49 Al-Hudjurât

51 Al-Dhârijât

56 Al-Wâqi´ah

58 Al-Mudjâdilah

60 Al-Mumtahanah

62 Al-Djumu´ah

63 Al-Munâfiqûn

64 Al-Taghâbun

70 Al-Ma´âridj

73 Al-Muzzammil

74 Al-Muddaththir

77 Al-Mursalât

79 Al-Nâzi´ât

84 Al-Insjiqâq

88 Al-Ghâsjijah

94 Al-Insjirâh

100 Al-´Âdijât

101 Al-Qâri´ah

102 Al-Takâthur

107 Al-Mâ´ûn

109 Al-Kâfirûn

Telif Hakkı © 2026 Gizlilik Politikası Kullanım Koşulları Contact