37. Al-Sâffât - Koranen
- 1. Ved dem på rad og rekke,
- 2. de barskt tilrettevisende,
- 3. som leser opp formaningen.
- 4. Sannelig, deres Gud er én,
- 5. Herren over himlene og jorden, og det som mellom dem er, soloppgangens Herre!
- 6. Vi har prydet den nederste himmel med stjernenes pryd,
- 7. Og som et vern mot hver opprørsk Satan.
- 8. De kan ikke avlytte det himmelske råd, for de angripes fra alle kanter for å forjages,
- 9. og de har i vente en varig straff,
- 10. unntatt en enkelt som snapper opp litt, og så forfølges av en gnistrende flamme.
- 11. Be dem uttale seg: Er menneskene vanskeligere å skape, eller annet Vi har skapt? Vi skapte dem av myk leire!
- 12. Nei, du undrer deg, og de spotter.
- 13. Når de formanes, husker de ikke,
- 14. og når de ser et jærtegn, håner de,
- 15. og sier: «Dette er skjær magi!
- 16. Når vi er døde og er blitt jord og knokler,
- 17. skal vi da gjenoppvekkes, og våre henfarne fedre?»
- 18. Si: «Ja, og i all underdanighet.»
- 19. Det lyder bare et stort skrik, og så kan de se.
- 20. Og de sier: «Trøste oss, dette er dommens dag.»
- 21. Dette er avgjørelsens dag, som dere holdt for løgn.
- 22. «Samle sammen de som handlet ondt, og deres hustruer, og det de tilbad,
- 23. utenom Gud, og før dem til veien til helvete!
- 24. Og still dem opp! De skal trekkes til regnskap.
- 25. Hva er i veien med dere, så dere ikke hjelper hverandre?»
- 26. Nei, på denne dag kapitulerer de,
- 27. går hen til hverandre i samtale og sier:
- 28. «Dere pleide å komme til oss fra høyre side?»
- 29. Disse svarer: «Nei, dere var så allikevel ikke troende.
- 30. Vi hadde ingen makt over dere. Nei, dere var opprørske folk.
- 31. Nå er Herrens ord realitet for oss, vi får smake det.
- 32. Vi forførte dere. Vi var selv på villstrå.»
- 33. Denne dag har de alle sin del i straffen.
- 34. Slik gjør Vi med synderne,
- 35. for når man sa til dem: «Det er ingen gud utenom Gud,» viste de hovmod,
- 36. og sa: «Skal vi oppgi våre guder for en besatt rimsmed?»
- 37. Nei, han brakte sannheten, og stadfestet sendebudene.
- 38. Dere skal visselig få smake den smertelige straff,
- 39. og ikke belønnes for annet enn det dere har gjort.
- 40. Unntatt er Guds oppriktige tjenere.
- 41. Disse har i vente den omsorg som er kunngjort,
- 42. frukt, og de blir gjort ære på
- 43. i lykksalighetens haver,
- 44. på leier overfor hverandre,
- 45. og et drikkebeger går rundt blant dem, fylt fra en kilde,
- 46. rent og velsmakende for dem som drikker,
- 47. hvori ingen beruselse er, og de blir ikke utmattet.
- 48. Hos dem er storøyde jomfruer med blyge blikk,
- 49. de er som velbeskyttede perler.
- 50. De vender seg mot hverandre idet de samtaler.
- 51. En av dem sier: «Jeg hadde en venn, som sa:
- 52. ’Hører du til dem som holder det for sant?
- 53. At når vi er døde og er blitt jord og knokler, kommer vi for dommen?’»
- 54. Og han fortsetter: «Skal vi kikke ned?»
- 55. Så kikker han, og ser ham midt i helvete, og sier:
- 56. «Ved Gud! Du var nær ved å styrte meg i fordervelsen!
- 57. Hadde det ikke vært for Herrens nåde, ville jeg måttet møte der.
- 58. Skal vi bare dø
- 59. vår første død, og ikke bli straffet?
- 60. Det er den store seier!
- 61. For noe slikt må de strevende streve!»
- 62. Hva er å foretrekke som gjestfrihet, dette, eller Zaqqumtreet i helvete?
- 63. Dette har Vi gjort til en prøvelse for de urettferdige.
- 64. Det er et tre som vokser opp fra helvetes grunn,
- 65. og dets fruktkolber ser ut som satanhoder.
- 66. De spiser av det, og fyller sin buk fra det,
- 67. og derpå får de et brygg av kokende vann.
- 68. Så vender de tilbake til helvetesilden.
- 69. De fant sine fedre på villspor.
- 70. Men de haster frem i deres spor.
- 71. Før dem fór de fleste av deres forfedre vill.
- 72. Vi sendte ut blant dem advarere,
- 73. men se, hva enden ble for de advarte!
- 74. Unntatt Guds oppriktige tjenere.
- 75. Noa ropte til Oss. Hvor utmerket er Vi som svarer!
- 76. Og Vi reddet ham og hans fra den store nød,
- 77. og Vi lot hans etterkommere bli overlevende.
- 78. Og Vi etterlot om ham blant senere slektledd disse ord:
- 79. «Fred over Noa blant all verdens mennesker.»
- 80. Slik lønner Vi dem som handler vel!
- 81. Han er en av Våre troende tjenere!
- 82. Så druknet Vi resten.
- 83. Av hans sort var også Abraham,
- 84. da han kom til Herren med et rent hjerte, og
- 85. sa til sin far og sitt folk: «Hva er det dere tilber?
- 86. Vil dere på falsk vis ha guder fremfor Gud?
- 87. Hva er da deres mening om all verdens Herre?»
- 88. Og han kastet et blikk på stjernene, og sa:
- 89. «Jeg er nok syk.»
- 90. Da snudde de seg rundt og gikk bort fra ham.
- 91. Så vendte han seg til deres guder, og sa: «Vil dere ikke spise?
- 92. Hva feiler det dere siden dere ikke snakker?»
- 93. Så gikk han innpå dem, og slo dem med sin høyre hånd.
- 94. Da kom de løpende hen til ham.
- 95. Han sa: «Tilber dere noe som dere har meislet til,
- 96. skjønt det er Gud som har skapt dere og alt dere lager?»
- 97. De sa: «Lag ham en ovn, og kast ham inn i ilden!»
- 98. De ville prøve et knep med ham, men Vi gjorde at de selv kom til kort.
- 99. Abraham sa: «Jeg går hen til Herren. Han vil lede meg.
- 100. Herre, gi meg en sønn av de rettferdige!»
- 101. Og Vi bebudet ham en mild sønn.
- 102. Da han var stor nok til å gå ham til hånde, sa Abraham: «Min sønn, jeg så i en drøm at jeg skal ofre deg. Tenk over hva du synes.» Han svarte: «Min far, gjør det som du er pålagt. Du vil finne meg standhaftig, om Gud vil.»
- 103. Da de hadde underkastet seg påbudet, og han hadde lagt sønnen
- 104. med ansiktet ned, ropte vi til ham: «Abraham!
- 105. Du har rettet deg etter drømmesynet! Slik lønner Vi dem som handler vel.
- 106. Dette var visselig en klar prøvelse.»
- 107. Og Vi løste ham ut ved et opphøyet offer.
- 108. Vi etterlot om ham blant senere slektledd disse ord:
- 109. «Fred over Abraham.»
- 110. Slik lønner Vi dem som handler vel.
- 111. Han var en av Våre troende tjenere.
- 112. Og Vi bebudet ham Isak, en profet, en av de rettferdige.
- 113. Og Vi velsignet ham og Isak. Blant deres etterkommere handler noen vel, og andre belaster seg med åpenbar urett.
- 114. Vi viste også godhet mot Moses og Aron,
- 115. og Vi reddet dem og deres folk fra den store nød,
- 116. og hjalp dem, så de vant seier.
- 117. Vi gav dem den tydelige skriften,
- 118. og ledet dem på rett vei.
- 119. Vi etterlot om dem hos senere slektledd disse ord:
- 120. «Fred over Moses og Aron!»
- 121. Slik lønner Vi dem som handler vel.
- 122. De var av Våre troende tjenere.
- 123. Elias var også et av sendebudene,
- 124. da han sa til sitt folk: «Vil dere ikke vise gudsfrykt?
- 125. Vil dere påkalle Bal, og oppgi den beste skaper?
- 126. Gud, deres Herre, og deres henfarne fedres Herre?»
- 127. Men de holdt ham for løgner, så de vil måtte møte for dommen.
- 128. Unntatt er Guds oppriktige tjenere.
- 129. Vi etterlot om ham hos senere slektledd disse ord:
- 130. «Fred over Elias!»
- 131. Slik lønner Vi dem som handler vel.
- 132. Han var en av Våre troende tjenere.
- 133. Lot var også et av sendebudene,
- 134. da Vi reddet ham og alle hans,
- 135. unntatt en gammel kone som ble igjen.
- 136. Så utslettet Vi de andre.
- 137. Dere ferdes forbi dem
- 138. sent og tidlig. Vil dere da ikke forstå?
- 139. Jonas var også et av sendebudene,
- 140. da han flyktet om bord i det fullastede skip,
- 141. og kastet lodd med mannskapet, og tapte.
- 142. Så slukte hvalen ham, idet han var klanderverdig.
- 143. Hadde han ikke vært av dem som priser Gud,
- 144. ville han forblitt i dens buk til oppstandelsens dag.
- 145. Men Vi kastet ham opp på en øde strand, og han var syk.
- 146. Og Vi lot vokse opp over ham en vekst.
- 147. Så sendte Vi ham til hundre tusen, eller mer,
- 148. og de ble troende. Og Vi lot dem nyte livet inntil videre.
- 149. Be dem uttale seg, er det slik at Herren har døtre, mens de har sønner?
- 150. Har Vi skapt englene av kvinnekjønn, mens de var til stede?
- 151. Sier de ikke i sin løgnaktighet:
- 152. «Gud har lagt seg til barn?» De er visselig løgnere!
- 153. Skulle Han foretrekke døtre fremfor sønner?
- 154. Hva er i veien med deres dømmekraft?
- 155. Vil dere ikke tenke etter?
- 156. Har dere noen klar autorisasjon?
- 157. Legg frem skriften som dere har, om dere snakker sant!
- 158. De har laget slektskap mellom ham og dsjinnene, skjønt dsjinnene vel vet at de må møte for dommen.
- 159. Ære være Gud, fjernt borte fra det de påstår.
- 160. Unntatt er Guds oppriktige tjenere.
- 161. Dere og det dere tilber,
- 162. dere kan ikke forføre noen mot Ham,
- 163. unntatt den som vil havne i Ilden.
- 164. Det er ingen av oss som ikke har sin bestemte plass!
- 165. Vi er det, som stiller opp i rad og rekke!
- 166. Vi er det, som priser Gud!
- 167. Om de nå sa:
- 168. «Hadde vi bare hatt en formaning fra de henfarne,
- 169. så skulle vi vært Guds oppriktige tjenere.»
- 170. Men de forkaster den. De skal få å vite!
- 171. Visselig, Vårt ord er tidligere gitt til Våre tjenere, utsendingene,
- 172. og de er det som blir ytet hjelp.
- 173. Visselig, våre skarer, de vil vinne seieren.
- 174. Snu deg vekk fra dem inntil videre,
- 175. og hold øye med dem. De skal få se!
- 176. Ber de om å få Vår straff påskyndet?
- 177. Når den står for døren, blir det en ond morgen for dem som ble advart!
- 178. Snu deg vekk fra dem inntil videre,
- 179. og hold et øye. De skal få se!
- 180. Ære være Herren, maktens Herre, fjernt borte fra det de påstår!
- 181. Fred over sendebudene!
- 182. Lovet være Gud, all verdens Herre!