1. Dette er den klare skriftens ord.

2. Vi har åpenbart den som en arabisk Koran, så dere må forstå.

3. Vi forteller deg den vakreste fortelling når Vi nå åpenbarer denne del av Koranen, selv om du tidligere var likegyldig.

4. En gang sa Josef til sin far: «Far, jeg så elleve stjerner samt solen og månen, jeg så dem kaste seg ned foran meg.»

5. Han svarte: «Hør, min sønn, fortell ikke ditt drømmesyn til dine brødre, ellers smir de renker mot deg. Satan er menneskets klare fiende.

6. Slik vil Herren utvelge deg og lære deg å tyde hendingene, og fullbyrde Sin nåde mot deg og Jakobs slekt, som Han tidligere fullbyrdet den mot dine fedre, Abraham og Isak. Herren vet, er vis!»

7. Josef og hans brødre var jærtegn for dem som stiller spørsmål.

8. De sa: «Josef og hans bror er sannelig kjærere for vår far enn vi, enda vi er mange. Vår far er klart på villspor!

9. Drep Josef, eller forjag ham til fremmed land. Så vil dere få all plass alene for deres fars åsyn og kan leve som rettskafne folk når han er borte.»

10. En av dem sa: «Ikke drep Josef, men kast ham i brønnens dyp. Så vil en eller annen karavane plukke ham opp, om dere gjør slik.»

11. Så sa de: «Hva er det med deg, far, at du ikke stoler på oss når det gjelder Josef? Vi ønsker ham bare godt.

12. Send ham med oss i morgen, så han kan more seg og leke. Vi skal passe på ham!»

13. Han svarte: «Det bekymrer meg at dere skal dra av gårde med ham, jeg er redd for at sjakalen kan spise ham mens dere er uoppmerksomme.»

14. De sa: «Om sjakalen spiser ham når vi er så mange, da er vi sannelig tapere!»

15. Da de så hadde tatt ham med og var blitt enige om å kaste ham i brønnens dyp, åpenbarte Vi ham: «Du vil minne dem om denne deres dåd når de ingenting aner.»

16. Om kvelden kom de gråtende til sin far og sa:

17. «Far, vi gikk bort for å løpe om kapp og lot Josef bli igjen ved tingene våre. Og så spiste sjakalen ham. Men du tror oss vel ikke selv om vi snakker sant.»

18. De brakte falskt blod på hans skjorte. Han sa: «Nei, dette er noe dere selv har funnet på. Nå trengs tålmod og standhaftighet! Gud alene kan påkalles om hjelp mot det dere forteller.»

19. Så kom en karavane, og de sendte ut en mann, en vannhenter. Han kastet ned bøtten og ropte: «Dette var hell! Her er en ung gutt!» Og de skjulte ham som handelsvare. Men Gud visste hva de gjorde.

20. De solgte ham for en ussel pris, noen få dinarer, så her viste de måtehold.

21. Mannen som kjøpte ham var fra Egypt, og sa til sin hustru: «Ta vel imot ham! Kanskje han kan være oss til nytte, eller at vi kan adoptere ham.» Slik gav Vi Josef fotfeste i landet, så Vi kunne lære ham å tyde hendingene. Gud mestret sin sak. Men folk flest forstår ingenting.

22. Da han nådde moden alder, gav Vi ham innsikt og visdom. Slik lønner Vi dem som gjør godt.

23. Nå ville hun, som han var i huset hos, forføre ham, stengte dørene og sa: «Kom igjen!» Han svarte: «Gud være min tilflukt! Han er min Herre, og Han har gitt meg et godt sted å være. Urettferdige går det ikke godt!»

24. Hun hadde lyst på ham, og han hadde lyst på henne. Så hvis han nå ikke hadde sett et avgjørende tegn fra Herren! Dette, så Vi kunne vende bort fra ham ondskap og skjensel. Han var av Våre oppriktige tjenere.

25. De løp om kapp til døren, og hun rev i stykker skjorten hans bak. I døren møtte de husets herre, og hun sa: «Hvilken lønn fortjener vel den som har onde hensikter overfor din kone, annet enn at han fengsles eller får en smertefull straff?»

26. Josef sa: «Det var hun som ville forføre meg.» En i hennes husholdning uttalte seg: «Hvis skjorten hans er revet foran, så taler hun sant, og han lyver.

27. Hvis skjorten hans er revet bak, så lyver hun, og han er sannferdig.»

28. Da han nå så at skjorten var revet bak, sa han: «Dette hører til deres kvinnerenker. Sannelig, deres renker er uhyrlige!

29. Josef, snu deg vekk fra dette! Og du, be om tilgivelse for din synd! Du har begått et feiltrinn.»

30. Kvinnene i byen sa: «Stormannens hustru prøver å forføre sin unge tjener. Han har gjennomtrengt henne med kjærlighet. Vi anser henne klart å være på gale veier.»

31. Da hun fikk høre om deres sladder, sendte hun invitasjon til dem og satte frem appelsiner med en kniv til hver. Så ropte hun: «Kom ut til dem!» Da de fikk se ham, ropte de ende over seg og skar seg i fingrene: «Bevare oss vel, dette er da ikke et menneske, men en herlig engel!»

32. Da sa hun: «Her ser dere ham som dere lastet meg for! Ja, jeg prøvde å forføre ham, men han stod imot. Men hvis han ikke gjør det jeg beordrer ham til, så skal han sannelig i fengsel og være blant de elendige.»

33. Men Josef sa: «Herre, fengselet er meg kjærere enn det de kaller meg til. Men hvis Du ikke vender deres renker bort fra meg, kan jeg få lyst til å innlate meg med dem, og bli en dåre.»

34. Og Herren bønnhørte ham og vendte deres renker bort fra ham, Han den Hørende, den Allmektige.

35. Derpå fant de for godt, etter at de hadde sett jærtegnene, å fengsle ham inntil videre.

36. Sammen med ham kom to unge menn i fengselet. En av dem sa: «Jeg drømte at jeg presset vindruer,» og den andre sa: «Jeg drømte at jeg bar brød på hodet som fuglene spiste av. Fortell oss hva det betyr. Vi ser at du er en snill mann.»

37. Han svarte: «Før dere får et måltid mat å spise, skal jeg ha fortalt dere betydningen, før dette skjer. Dette er av det som Herren har lært meg. Jeg har forlatt deres religion som ikke tror på Gud, og som fornekter det hinsidige.

38. Jeg følger mine fedres tro. Abrahams, Isaks og Jakobs. Vi er ikke slik at vi gir Gud medguder. Dette er en Guds velgjerning mot oss og mot menneskeheten, men folk flest viser ikke takknemlighet.

39. Hør, mine fengselsfeller, er flere adskilte guder mer verdt enn Gud, den Ene, den Allmektige?

40. Det dere tilber utenom Ham er bare navn, som dere og deres fedre har oppfunnet. Gud har ikke gitt noen autorisasjon for dem. Avgjørelsen tilligger Gud alene. Han har bestemt at dere skal tilbe Ham alene. Dette er religionen som står fast. Men folk flest vet ikke.

41. Mine fengselsfeller, hva angår den ene av dere, så skal han få skjenke vin for sin herre. Men hva den annen angår, så skal han bli korsfestet, og fuglene vil spise av hans hode. Den saken dere ber om beskjed om er avgjort.»

42. Og han sa til den av de to som han mente skulle berge seg: «Nevn meg for din herre.» Men Satan fikk ham til å glemme å påminne sin herre, så han forble i fengselet i årevis.

43. Kongen sa: «Jeg så i drømme syv fete kyr som syv magre åt opp, og syv grønne aks og syv tørre. Dere rådsmedlemmer, gi meg beskjed om mitt syn, om dere kan forklare drømmer.»

44. «Et virvar av drømmer,» sa de. «Vi kjenner ikke til drømmetydning.»

45. Den av de to som hadde kommet fri, sa han etter å ha tenkt seg om en stund: «Jeg skal fortelle dere dets betydning. Send meg av gårde!»

46. «Josef, du sannferdige mann, gi oss beskjed om syv fete kyr som syv magre åt opp, og syv grønne aks og syv tørre, så jeg kan vende tilbake til folkene slik at de forstår.»

47. Josef svarte: «Dere skal så i syv år som vanlig. Det dere høster skal dere la bli i aksene, unntatt litt som dere spiser.

48. Så vil det komme syv harde år som vil sluke alt dere har lagt til side for dem, unntatt litt som dere har på lager.

49. Men så, etter dette, kommer et år hvor menneskene unnsettes med regn, og i dette skal de presse vindruer.»

50. Kongen sa: «Før ham til meg.» Da så budbringeren kom til Josef, sa han: «Gå tilbake til din herre og spør ham hvordan det hadde seg med kvinnene som skar seg i fingrene! Min Herre kjenner deres renker.»

51. Og kongen spurte: «Hvordan var det med dere den gangen dere ville forføre Josef?» De svarte: «Bevare oss vel! Vi vet ikke noe galt om ham.» Stormannens hustru sa: «Sannheten er kommet for dagen. Jeg ville forføre ham. Han snakket sant.»

52. «Dette, så han skal vite at jeg ikke øver svik i det skjulte, og at Gud ikke lar de svikefulles renker føre frem.

53. Men jeg frikjenner ikke meg selv. Naturen tilskynder til det som ondt er, med mindre Herren forbarmer seg. Herren er tilgivende, nåderik.»

54. Kongen sa: «Før ham til meg! Jeg vil knytte ham til meg personlig.» Da han hadde snakket med ham, sa han: «I dag er du en mektig og betrodd mann hos oss.»

55. Josef svarte: «Sett meg over landets lagere. Jeg er påpasselig og forstandig.»

56. Slik gav Vi Josef fotfeste i landet, så han kunne slå seg ned hvor han ville. Vi lar Vår nåde overgå hvem Vi vil, og Vi lar ikke deres lønn gå tapt som handler vel!

57. Men lønnen i det hinsidige liv er visselig bedre for dem som tror og viser gudsfrykt.

58. Så kom Josefs brødre, og trådte inn til ham. Han kjente dem, mens han var fremmed for dem.

59. Da han hadde rustet dem ut med deres forsyninger, sa han: «Ta med til meg deres bror fra deres far. Ser dere ikke at jeg gir fullt mål og er den beste vert?

60. Men om dere ikke tar ham med til meg, blir dere ikke tilmålt mer hos meg, og dere får ikke komme i min nærhet.»

61. De svarte: «Vi skal forsøke å overtale hans far, og vi skal nok greie det.»

62. Josef sa til sine tjenere: «Legg deres byttevarer tilbake i deres oppakning, så de må kjenne dem igjen når de kommer hjem til sine, og kanskje komme igjen.»

63. Da de kom hjem til sin far, sa de: «De nekter å måle ut mer til oss. Men send med oss vår bror, så får vi tilmålt korn. Vi skal passe på ham!»

64. Han svarte: «Kan jeg betro dere ham annerledes enn jeg betrodde dere hans bror før dette? Men Gud er den beste vokter, og den barmhjertigste av alle.»

65. Da de åpnet oppakningen, fant de sine byttevarer som var gitt dem tilbake. Og de sa: «Far, hva mer kan vi ønske! Vi har fått igjen byttevarene våre! Vi skal skaffe forsyninger til våre folk og passe på vår bror og få en kamellast i tillegg! Det er et lettjent kornmål!»

66. Faren svarte: «Jeg sender ham ikke med dere før dere lover meg ved Gud å bringe ham tilbake til meg, med mindre dere ikke har noen utvei!» Da de hadde avgitt sitt løfte, fortsatte han: «Gud innestår for det vi har uttalt.»

67. Og videre: «Mine sønner, dra ikke inn gjennom én port, men benytt forskjellige porter. Men jeg kan ikke hjelpe dere mot Gud. Avgjørelsen tilligger Gud alene, og jeg forlater meg på Ham. Måtte alle fortrøstningssøkende forlate seg på Ham!»

68. Da de nå hadde dratt inn slik som deres far hadde pålagt dem, skjønt dette kunne ikke hjelpe dem mot Gud, men det var et dyptfølt ønske hos Jakob som han oppfylte. Han var fylt av visdom, ut fra det vi hadde lært ham. Men folk flest vet ingenting.

69. Da de trådte inn foran Josef, tok han sin bror til seg og sa: «Jeg er din bror! Vær ikke fortvilet over det de har gjort!»

70. Da han hadde gitt dem deres forsyninger, la han et drikkebeger i sin brors bagasje. Derpå ropte en herold: «Dere i karavanen, dere er tyver!»

71. De vendte seg om mot dem og sa: «Hva er det dere savner?»

72. Og de svarte: «Vi savner kongens beger! Den som fremskaffer det, får en kamellast! Det garanterer jeg.»

73. Brødrene sa: «Ved Gud, dere vet godt at vi ikke kom for å lage ufred i landet. Vi er ikke tyver!»

74. De spurte: «Og hva blir straffen, om dere lyver?»

75. Brødrene sa: «Straffen bør være, at den i hvis bagasje begeret finnes, med sin person dekker straffen. Slik lønner vi illgjerningsmenn.»

76. Han lot søkingen begynne i deres sekker før sin yngste brors sekk. Og han trakk det frem fra brorens sekk. Slik ordnet Vi det til for Josef. Men ifølge kongens religion kunne han ikke ta sin bror til eie, med mindre Gud hadde villet det slik. Vi hever hvem Vi vil i rang. Og over alle vitende står den Allvitende.

77. Da sa brødrene: «Har han stjålet, så har hans bror stjålet før.» Josef gjemte ordene i sitt hjerte, men han viste ingenting overfor dem. Han sa: «Dere er ille stilt! Gud kjenner godt det dere sikter til.»

78. Så sa brødrene: «Mektige herre, han har en far som er gammel og grå. Ta en av oss istedenfor ham. Vi ser at du er en snill mann.

79. Josef svarte: «Gud bevare, at vi skulle ta en annen enn den vi har funnet vår gjenstand hos! I så fall ville vi være illgjerningsmenn.»

80. Da de gav opp Josef, trakk de seg tilbake for å rådslå, og den eldste sa: «Vet dere ikke at vår far avkrevet dere et løfte ved Gud, og tidligere sviktet dere når det gjaldt Josef. Jeg drar ikke fra dette land før min far gir meg tillatelse, eller Gud avgjør saken for meg. Han er den beste til å avgjøre.

81. Dra dere tilbake til far, og si: ’Far, din sønn har stjålet! Vi påstår bare det vi vet. Vi kunne ikke overvåke det skjulte.

82. Forespør i byen hvor vi bodde, og i karavanen som vi kom med, vi snakker sant!’»

83. Jakob svarte: «Nei, dette er noe dere selv har funnet på! Her trengs tålmod og standhaftighet. Kanskje Gud vil bringe dem til meg, alle sammen. Han er den Allvitende, den Vise.»

84. Så snudde han seg bort fra dem og utbrøt: «Å, hvor jeg sørger over Josef!» Og sorgens tårer blindet hans øyne. Han var helt overveldet.

85. Da sa brødrene: «Ved Gud, du slutter ikke å snakke om Josef, før du tæres bort eller går til grunne.»

86. Han svarte: «Jeg klager bare min sorg og bedrøvelse for Gud. Og jeg vet fra Gud hva dere ikke vet!

87. Mine sønner, dra ut og ettersøk Josef og hans bror. Fortvil ikke når det gjelder Guds trøst! Fortvile når det gjelder Guds trøst gjør bare vantro.»

88. Da de så trådte inn til Josef, sa de: «Mektige herre, vi og vår slekt er slått av nød! Vi kommer med byttevarer av mindre verdi, men gi oss fullt mål og vis godgjørenhet. Gud belønner dem som viser godgjørenhet.»

89. Da sa han: «Er dere klar over hva dere gjorde mot Josef og hans bror da dere levde i dårskap?»

90. De utbrøt: «Er du virkelig Josef?» «Jeg er Josef,» svarte han: «Og dette er min bror. Gud har vært oss nådig! Den som viser gudsfrykt og standhaftighet, sannelig, Gud lar ikke deres lønn gå tapt, som handler vel.»

91. De sa: «Ved Gud, Gud har sannelig utmerket deg fremfor oss! Vi var i sannhet syndere.»

92. Han svarte: «Ingen bebreidelser over dere i dag! Gud vil tilgi dere. Han er den største i barmhjertighet.

93. Gå nå, og ta med denne skjorten min. Kast den over min fars ansikt, så blir han seende. Bring så til meg hele deres familie!

94. Den gang da karavanen drog av gårde, sa faren: «Jeg synes faktisk jeg kjenner kroppslukten til Josef, selv om dere holder meg for alderdomssløv.»

95. Og de svarte: «Ved Gud! Du er fortsatt i din gamle villfarelse.»

96. Men da nå budet med de gode nyheter kom, og la Josefs skjorte over hans ansikt, ble han igjen seende. Og han utbrøt: «Sa jeg ikke til dere at jeg vet fra Gud ting dere ikke kjenner til!»

97. De svarte: «Far, be om tilgivelse for våre synder! Vi har i sannhet syndet.»

98. Faren sa: «Jeg vil be om tilgivelse for dere hos Herren. Han er den Ettergivende, den Nåderike.»

99. Da de så kom til Josef, tok han sine foreldre til seg, og sa: «Kom inn i Egypt i trygghet, om dette er Guds vilje.»

100. Han tok foreldrene opp til seg på tronen. Alle kastet seg ned for ham i ærefrykt. Han sa: «Far, dette er betydningen av mitt drømmesyn for lenge siden. Herren har gjort det til sannhet! Han viste meg godhet da Han befridde meg fra fengselet, og på nytt da Han førte dere hit fra ørkenen etter at Satan hadde sådd uvennskap mellom meg og mine brødre. Herren finner utvei for det Han vil! Han er den Allvitende, den Vise.

101. Herre, Du har gitt meg herredømme, og Du har lært meg å tyde hendingene. Himlenes og jordens skaper, Du er min venn og beskytter, i denne verden og den hinsidige. Ta imot meg som Deg hengiven, og foren meg med de rettferdige!»

102. Dette hører til beretningen fra det skjulte, som Vi åpenbarer deg. Du var ikke hos brødrene da de enedes om sin plan og la opp råd.

103. Men folk flest tror ikke, hvor meget du enn ønsker det.

104. Du ber dem ikke om lønn for det du gjør. Det er bare tale om en påminnelse til all verden.

105. Hvor mange jærtegn er det ikke i himlene og på jord som de går forbi, og vender seg bort fra?

106. De fleste tror ikke på Gud, uten samtidig å gi Ham medguder.

107. Føler de seg sikre mot en Guds straffedom som overdekker? Eller at timen plutselig inntreffer? Mens de intet aner?

108. Si: «Dette er min vei. Jeg kaller til Gud, og bygger på klarsyn og innsikt, jeg og de som følger meg. Gud være lovet. Jeg er ingen avgudsdyrker!»

109. Før din tid sendte Vi bare menn fra byene som Vi gav åpenbaringer. Har de ikke dratt omkring på jorden, og sett hva enden ble for folk som levde før dem. Sannelig, evighetens hjem er bedre for de gudfryktige. Forstår dere da ikke?

110. Men da sendebudene ble grepet av mismot, og tenkte at de kanskje hadde blitt forledet, da kom Vår hjelp til dem! Og alle ble reddet som Vi bestemte. Vår voldsmakt mot syndige mennesker kan ikke stanses!

111. I beretningen om dem er visselig noe å lære for dem som har hjertets forstand. Dette er ingen oppdiktet historie, men en stadfestelse av det som foreligger fra før, og en utlegging av det hele, som ledelse og nådesbevisning for folk som tror.