Al-Fâtir - KORANEN - Harun Yahya
-
1. Lovet være Gud, himlenes og jordens skaper, Han som har gjort englene til budbringere, med vinger, to, tre, eller fire. Han øker på i skapningen som Han vil! Gud evner alle ting.
-
2. Den nådesbevisning Gud tildeler menneskene, kan ingen holde tilbake, og det Han holder tilbake, kan ingen slippe løs. Han er den Mektige, den Vise.
-
3. Dere mennesker, kom i hu Guds godhet mot dere. Finnes det vel noen skaper annen enn Gud, som gir dere det dere trenger fra himmel og jord? Det er ingen gud unntatt Ham! Hvordan kan dere være så forvridde?
-
4. Om de kaller deg for løgner, så har de holdt sendebud før deg for løgnere. Til Gud blir alle ting brakt tilbake.
-
5. Dere mennesker, Guds løfte er sannhet! Så la ikke jordelivet forlede dere! La ikke forføreren forlede dere når det gjelder Gud!
-
6. Satan er visselig en fiende for dere, så ta ham for en fiende! Han kaller bare på sine for at de skal bli Ildens folk.
-
7. De som er vantro, dem venter en hard straff. Men de som tror og lever rettskaffent, dem venter tilgivelse og stor lønn.
-
8. Hva med ham, hvis gjerningers ondskap synes ham prydelig, så han anser dem gode? Gud lar seile sin egen sjø den Han vil, og gir ledelse til den Han vil! Så kast deg ikke bort i klager over dem! Gud vet om det de steller i stand.
-
9. Det er Gud som sender vindene som bringer opp skyer. Så driver Vi dem til det døde land, og gir derved jorden liv, etter dens dvale. Slik er oppstandelsen!
-
10. Om noen ønsker seg makt, så tilhører all makt Gud. Til Ham stiger opp det gode ord, og den rette handling løfter Han opp til seg. Men de som smir sammen ondt, de har i vente en hard straff, og deres renker blir til intet.
-
11. Gud skapte dere av jord. Senere av en sæddråpe, så gjorde Han dere til par. Ingen kvinne blir svanger eller føder uten at Han vet det, og ingen gis et langt liv, eller hans liv forkortes, uten at det er i en Bok. Dette er lett for Gud.
-
12. Heller ikke er de to hav like. Det ene er søtt, forfriskende og behagelig å drikke, det andre er salt og bittert. Men fra begge får dere fersk føde, og dere henter prydsaker, som dere kan bære. Og du kan se skipene pløye seg vei gjennom det, så dere kan søke hans gode haver, så dere måtte vise takknemlighet.
-
13. Han lar natten gå over i dag, og lar dagen bli natt. Han har satt sol og måne i tjeneste. Begge løper med sin bestemte tid. Dette er Gud, deres Herre! Ham tilhører herreveldet, og de dere påkaller utenom Ham, eier ikke så meget som et daddelskinn.
-
14. Om dere påkaller dem, så hører de ikke deres bønn, og om de hørte, kunne de ikke bønnhøre dere. På oppstandelsens dag vil de fornekte deres avgudsdyrkelse. Ingen kan underrette deg som en som er vel underrettet.
-
15. Dere mennesker, det er dere som trenger Gud. Gud, Han er den Selvtilstrekkelige, den Lovpriste.
-
16. Om Han vil, kan Han fjerne dere, og bringe en ny skapning.
-
17. Dette er ingen stor sak for Gud.
-
18. Ingen kan bære en annens byrde! Om en hardt belastet ber om hjelp til å bære den, så kan intet av den bæres, selv om det var ens nærmeste. Du bare advarer dem som frykter Herren i det skjulte, og som forretter bønnen. Den som renser seg, gjør det kun til eget beste. Til Gud er reisens mål.
-
19. Den blinde og den seende er ikke like,
-
20. heller ikke mørke og lys,
-
21. skygge og solens brann.
-
22. De levende og de døde er ikke like. Gud lar den høre som Han vil. Du kan ikke få dem i gravene til å høre.
-
23. Du er bare en advarer.
-
24. Vi har sendt deg med sannheten, med gledesbudskap og advarsler. Det er intet folk uten at en advarer var hos dem.
-
25. Om de holder deg for løgner, så har de før dem gjort det samme. Deres sendebud kom til dem med klar beskjed, og den opplysende skrift.
-
26. Men så tok Jeg de vantro fatt, og hvordan var vel Min irettesettelse!
-
27. Du har vel lagt merke til hvordan Gud sender vann fra oven, og med det frembringer Vi frukt av forskjellige farger? I fjellene finnes forskjellige lag, hvite, røde og svarte,
-
28. også blant mennesker, dyr og kveg finnes forskjellige farger. Slik er det. Men kun de av Hans tjenere frykter Gud, som har kunnskap. Gud er mektig, tilgivende.
-
29. De som fremleser Guds ord, forretter bønnen, og gir av det som Vi har gitt dem, i det skjulte eller åpent, kan håpe å ha gjort en handel som ikke er bortkastet,
-
30. at Han må gi dem full lønn og mer til av Sin godhet. Han er tilgivende, full av anerkjennelse.
-
31. Det Vi har åpenbart deg av skriften er sannheten, til stadfestelse av det som foreligger før den. Gud er velunderrettet, observant når det gjelder Hans tjenere.
-
32. Og så har Vi gitt skriften i arv til dem av Våre tjenere, som Vi har utvalgt. Blant dem er slike som pådrar seg syndens lodd, andre er lunkne. Men noen er i første rekke med gode gjerninger – med Guds hjelp. Dette er den store velvilje.
-
33. I Edens haver skal de tre inn! Der blir de prydet med armbånd av gull og med perler og klær av silke.
-
34. Og de vil si: «Gud være lovet, som har fjernet all sorg fra oss! Herren er i sannhet tilgivende, full av anerkjennelse,
-
35. som i Sin godhet lar oss bo i den blivende bolig, hvor ingen plage eller tretthet kan røre oss.»
-
36. Men de vantro, dem venter helvetes ild, hvor det ikke gjøres ende på dem så de dør, og heller ikke lettes straffen for dem. Slik belønner Vi enhver utakknemlig.
-
37. Der roper de: «Herre, slipp oss ut, så vi kan leve rettskaffent, og ikke slik som vi gjorde.» Har Vi da ikke gitt dere så langt liv, at den som ville tenke etter, kunne ha kommet til ettertanke i løpet av det? Advareren kom til dere, så nå kan dere få føle! De urettferdige har ingen til å hjelpe seg.
-
38. Gud kjenner det skjulte i himlene og på jord. Han kjenner det som bor i hjertene.
-
39. Han er det som har latt dere overta på jorden. Den som er vantro, blir belastet sin vantro. Vantroen øker bare de vantro i avskyelighet i Herrens øyne. Vantroen øker bare de vantro i fortapelse.
-
40. Si: «Hva mener dere om deres medguder som dere påkaller utenom Gud? Vis meg det de har skapt på jorden, eller har de noen andel i himmelen? Har Vi gitt dem en Bok, så de har klar beskjed fra den å stå på?» Nei, de urettferdige lover hverandre bare bedrag.
-
41. Gud holder fast himlene og jorden, så de ikke kommer ut av lage. Om de kom ut av lage, så kunne ingen holde dem på plass etter Ham. Han er mild, tilgivende.
-
42. De har svoret sine dyreste eder ved Gud, at hvis en advarer kom til dem, så ville de visselig bli mer på rett vei enn noe annet folk. Men når så en advarer kom til dem, øket det dem bare i motvilje
-
43. og i hovmod på jorden, og i onde renker. Men onde renker fanger bare sin opphavsmann. Kan de vel vente noe annet enn den vanlige skjebne for de henfarne? Du finner aldri noen veksling i Guds praksis. Du finner aldri noen forandring i Guds praksis.
-
44. Har de da ikke reist rundt i landet, så de kunne se hva enden ble for dem som levde før dem? De var sterkere enn de nålevende i makt. Men Gud, det er intet i himlene eller på jord som kan sette Ham ut av spillet. Han vet, og Han evner.
-
45. Om Gud skulle ta menneskene fatt for det de fortjente, ville Han ikke la igjen et kryp på jordens overflate. Men Han gir dem utsettelse, til en fastsatt frist. Men når så deres frist utløper, visselig, Gud er observant når det gjelder hans tjenere.
DELE
1
Al-Fâtihah
2
Al-Baqarah
3
Âl-´Imrân
4
Al-Nisâ
5
Al-Mâ´idah
6
Al-An´âm
7
Al-A´râf
8
Al-Anfâl
9
Al-Tauba
10
Jûnus
11
Hûd
12
Jûsuf
13
Al-Ra´d
14
Ibrâhîm
15
Al-Hidjr
16
Al-Nahl
17
Banî Isrâ´îl
18
Al-Kahf
19
Mariam
20
Tâhâ
21
Al-Ambijâ
22
Al-Hadjdj
23
Al-Mu´minûn
24
Al-Nûr
25
Al-Furqân
26
Al-Sju´arâ
27
Al-Naml
28
Al-Qasas
29
Al-´Ankabût
30
Al-Rûm
31
Luqmân
32
Al-Sadjdah
33
Al-Ahzâb
34
Al-Sabâ
35
Al-Fâtir
36
Jâ Sîn
37
Al-Sâffât
38
Sâd
39
Al-Zumar
40
Al-Mu´min
41
Hâ Mîm Sadjdah
42
Al-Sjûrâ
43
Al-Zukhruf
44
Al-Dukhân
45
Al-Djâthija
46
Al-Ahqâf
47
Muhammad
48
Al-Fath
49
Al-Hudjurât
50
Qâf
51
Al-Dhârijât
52
Al-Tûr
53
Al-Nadjm
54
Al-Qamar
55
Al-Rahmân
56
Al-Wâqi´ah
57
Al-Hadîd
58
Al-Mudjâdilah
59
Al-Hasjr
60
Al-Mumtahanah
61
Al-Saff
62
Al-Djumu´ah
63
Al-Munâfiqûn
64
Al-Taghâbun
65
Al-Talâq
66
Al-Tahrîm
67
Al-Mulk
68
Al-Qalam
69
Al-Hâqqah
70
Al-Ma´âridj
71
Nûh
72
Al-Djinn
73
Al-Muzzammil
74
Al-Muddaththir
75
Al-Qijâmah
76
Al-Dhar
77
Al-Mursalât
78
Al-Naba
79
Al-Nâzi´ât
80
Al-´Abasa
81
Al-Takwîr
82
Al-Infitâr
83
Al-Tatfîf
84
Al-Insjiqâq
85
Al-Burûdj
86
Al-Târiq
87
Al-A´lâ
88
Al-Ghâsjijah
89
Al-Fadjr
90
Al-Balad
91
Al-Sjams
92
Al-Lail
93
Al-Dhuhâ
94
Al-Insjirâh
95
Al-Tîn
96
Al-´Alaq
97
Al-Qadr
98
Al-Bajjinah
99
Al-Zilzâl
100
Al-´Âdijât
101
Al-Qâri´ah
102
Al-Takâthur
103
Al-´Asr
104
Al-Humazah
105
Al-Fîl
106
Al-Quraisj
107
Al-Mâ´ûn
108
Al-Kauthar
109
Al-Kâfirûn
110
Al-Nasr
111
Al-Lahab
112
Al-Ikhlâs
113
Al-Falaq
114
Al-Nâs