67. Al-Mulk - Koranen

• 1. Velsignelsesrik er Han, i Hans hånd er herredømmet! Han evner alt!

• 2. Han er det som skapte død og liv for å prøve dere, hvem av dere som er best i gjerninger. Han er den Mektige, den Ettergivende.

• 3. Han er det som skapte syv himler lagvis. Du ser ikke i den Barmhjertiges skapning noen mangler. Blunk med øynene, ser du vel noen revner?

• 4. Om du blunker med øynene to ganger, så vender ditt blikk tilbake til deg, svakt og trett.

• 5. Vi har prydet den nederste himmel med bluss, og gjort dem til kastevåpen mot satanene. For dem har Vi gjort i stand Ildens straff.

• 6. Dem som fornekter sin Herre, venter helvetes straff.

• 7. En sørgelig skjebne! Når de kastes inn der, hører de et brøl,

• 8. idet det koker opp og er nær ved å sprekke av raseri. Hver gang en flokk kastes inn i det, spør dets voktere dem: «Kom det ingen advarer til dere?»

• 9. Og de svarer: «Jo, det kom en advarer til oss, men vi holdt det for løgn, og sa: ’Gud har ikke åpenbart noe! Dere er helt på villspor.’»

• 10. Og de tilføyer: «Om vi hadde hørt, eller forstått,

• 11. ville vi ikke vært Ildens folk.» De erkjenner sin synd. Bort med Ildens folk!

• 12. De som frykter Herren i det skjulte, dem venter tilgivelse og stor lønn.

• 13. Om dere holder hemmelig eller gir høylytt til kjenne det dere sier, så vet Han hva som bor i hjertene.

• 14. Skulle ikke Han kjenne den Han har skapt? Han er den Uutgrunnelige, den Innsiktsfulle.

• 15. Han er det som gjorde jorden underdanig for dere. Så dra rundt på dens overflate og spis av Hans gaver. Til Ham fører oppstandelsen!

• 16. Kan dere være sikre på Ham som er i himmelen, at Han ikke lar jorden oppsluke dere, for se, den skjelver?

• 17. Kan dere være sikre på Ham som er i Himmelen, at Han ikke sender over dere en skur av småstein, så dere får vite hva Min advarsel innebærer?

• 18. De som levde før dem, kalte også sannhet for løgn, og hvordan var vel Min refselse?

• 19. Har de ikke sett på fuglene over seg som brer ut sine vinger og slår dem sammen? Intet holder dem oppe, unntatt den Barmhjertige. Han er observant for alle ting.

• 20. Hvem er det vel som er som en hærskare som hjelper dere, unntatt den Barmhjertige? De vantro er helt på avveie.

• 21. Hvem er det vel som gir dere livets underhold, om Han holder tilbake sitt underhold? Nei, de turer frem i oppsetsighet og motvilje.

• 22. Er vel den som går og faller hodekulls, best rettledet, eller den som vandrer raskt på rett vei?

• 23. Si: «Han er det som har frembrakt dere og gitt dere hørsel, syn og forstand. Hvor lite dere takker!»

• 24. Si: «Han er det som har spredt dere på jorden. Og til Ham vil dere bli samlet inn.»

• 25. Så sier de: «Når kommer så denne trussel, om dere snakker sant?»

• 26. Si: «Kunnskapen beror hos Gud! Jeg er bare en klar advarer.»

• 27. Når de ser at den er nær, formørkes de vantros ansikter, og det lyder: «Dette er det dere etterlyste.»

• 28. Si: «Hva synes dere, om Gud utsletter meg og dem som følger meg, eller Han viser oss nåde, hvem skal da beskytte de vantro mot en smertelig straff?»

• 29. Si: «Han er den Barmhjertige! Vi tror på Ham, og på Ham forlater vi oss. Dere får snart vite hvem det er, som er klart på villstrå.»

• 30. Si: «Hva ville dere synes om deres vann en morgen var sunket ned i jorden, hvem skal da bringe dere rinnende vann?»